Kvikksølvoksid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Kvikksølvoksid, også kalt kvikksølv(II)oksid, er en kjemisk forbindelse med formelen HgO, og en molar masse på 216,6. Den har rød eller oransje farge. Kvikksølvoksid er et fast stoff ved normalt trykk og romtemperatur.

Fremstilling[rediger | rediger kilde]

Den røde varianten av kvikksølvoksid kan bli fremstilt ved å varme kvikksølv og oksygen til om lag 350 °C, eller ved pyrolyse av Hg(NO3)2. Den oransje varianten fremstilles ved bunnfelling av kvikksølvioner i vannløsning ved hjelp av en sterk base. Forskjellen i farge skyldes ulik partikkelstørrelse. Begge variantene har samme atomstruktur, bestående av nesten lineære enheter av O-HG-O i siksak med en vinkel på 107°.

Bruksområder[rediger | rediger kilde]

Kvikksølvoksid blir noen ganger brukt i framstilling av kvikksølv, da forbindelsen løser seg opp relativt lett. Ved dekomponering blir oksygengass frigjort. I 1774 oppdaget Joseph Priestley at oksygen ble frigjort ved oppvarming av kvikksølvoksid, selv om han ikke identifiserte gassen som oksygen. Selv om navnsettingen av stoffet ble foretatt ved en senere anledning, var dette en milepæl innen kjemi.

Kvikksølvoksid blir også brukt som katode i kvikksølvbatterier.