Kuantilope

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
KA693B23.jpg

Kuantilope eller hartebest (Alcelaphus buselaphus) tilhører de større, kraftige antilopene.

Kuantilopen utmerker seg ved at kroppen har en kraftig høye bue over skuldrene og at hodet er sterkt langstrakt, og at hornene er vridd i en lyra form. Hornene finnes hos begge kjønn. Antilopen er omtrent 2 meter lang, 130 centimeter høy og vekten kan nå 200 kilo. Kroppsfargen er lys rødbrun, pannen er mørk brun og to svarte bånd løper på for- og bakben.

Kuantilopen var tidligere utbredt på savanner i hele Afrika og opp til Midtøsten, men i dag er det bare noen få områder igjen hvor de lever. Arten kan nå fjellområder og høye platåer opp til 4000 meter over havet. Den har aldri levd i de sentrale delene av Sahara, og heller ikke i de tette skogene i Kongo.

Kuantilopen kan løpe i opptil 80 km/t. Som flere andre antiloper deles flokkene etter kjønn. Hunnene og deres unger lever i flokk med gjennomsnittlig 300 individer. Noen ganger er flokkene mye større, spesielt i Serengeti nasjonalpark hvor det er 18 000 kuantiloper. Andre flokker på rundt 100 individer er dannet av unge hanner. Når hannene blir fire år lever de alene og etablerer et territorium der de tar kontroll over alle hunnene. Ca. åtte år gamle hanner mister territoriet på grunn av svakhet og unngår deretter kontakt med andre kuantiloper. Forventet levealder er noen ganger 20 år, men de fleste dør før de er ti år gamle. Maten består hovedsakelig av gress, men de spiser også urter og blader fra busker. Hvis det er mulig, drikker de regelmessig, men de kan overleve i lengre perioder uten vann.[1][2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «kuantilope». Store norske leksikon. 11. januar 2017. Besøkt 14. januar 2021. 
  2. ^ «Hartebeest | mammal». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 14. januar 2021.