Kriminaletterretningsregistret
Kriminaletterretningsregistret er et register opprettet med hjemmel i politiregisterloven § 11, jf. § 5 nr. 2 og nr. 3.[1] Formålet med registeret er å forebygge kriminalitet, avdekke og stanse lovbrudd, og ivareta den enkeltes sikkerhet.[2]
Kriminaletterretning er prosessen der politiet innhenter, systematiserer og analyserer informasjon om kriminelle og kriminalitet, i den hensikt å bedømme og trekke slutninger om kriminalitetsbildet, påpeke potensielle problemer og kriminell aktivitet med intensjon om å straffeforfølge eller å kartlegge kriminelle trender.[3]
Kripos er behandlingsansvarlig[4] og kontrollerer om reglene for registrering etterleves og om informasjonen i registeret har den nødvendige kvalitetssikringen.[5]
Opplysninger i registeret[rediger | rediger kilde]
Når det er nødvendig for å oppnå formålet, kan det registreres opplysninger om:
- personer som det er objektive holdepunkter for at kan antas å begå lovbrudd, eksempelvis ved at vedkommende er knyttet til et miljø hvor en vesentlig del av virksomheten består i å begå lovbrudd, vedkommende tidligere har begått flere lovbrudd eller at det foreligger andre ytre omstendigheter som indikerer risiko for lovbrudd
- personer som har en særlig tilknytning til personer som nevnt i nr. 1, herunder familiemedlemmer, venner, arbeidskolleger eller samarbeidspartnere i det kriminelle miljøet mv., dersom tilknytningen antas å være av betydning for politiets mulighet til å følge med på virksomhet som nevnt i nr. 1
- personer som er blitt, eller det er sannsynlig vil bli utsatt for lovbrudd
- personer som gir informasjon til politiet
- personer som har gitt samtykke
Opplysninger som kan registreres omfatter alle navn, oppnavn, kallenavn eller alias, roller, kjønn, fødselsnummer, fødested og statsborgerskap, kontaktopplysninger og teledata, utlendingsidentifikasjon, signalement, bilde, sivil status, yrke og arbeidsforhold, økonomiske forhold eller foretaksopplysninger, kjøretøyer og transportmidler, straffereaksjoner eller bruk av straffeprosessuelle tvangsmidler, måten å operere på (modus operandi), organisasjon, relasjoner eller kontaktpersoner, opplysninger av betydning for politiets sikkerhet ved kontakt med vedkommende, opplysninger om risiko for lovbrudd og antatt lovbrudd, og tiltak knyttet til risiko for lovbrudd og antatt lovbrudd.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Forskrift om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterforskriften) - Generelle bestemmelser - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 9. februar 2022.
- ^ «Forskrift om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterforskriften) - Generelle bestemmelser - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 9. februar 2022.
- ^ «Ot.prp. nr. 108 (2008-2009)». Regjeringen.no (norsk). Justis- og politidepartementet. 21. august 2009. Besøkt 9. februar 2022.
- ^ «Forskrift om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterforskriften) - Generelle bestemmelser - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 9. februar 2022.
- ^ «Kontroll av kriminaletterretningsregisteret». Politiet. Arkivert fra originalen 5. februar 2022. Besøkt 9. februar 2022.
- ^ «Forskrift om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterforskriften) - Behandling av opplysninger - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 9. februar 2022.