Kommutator

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kommutatorens virkemåte.

En kommutator (fra latinsk commutare - bytte) er en strømvender. Den tjener til å bytte om tilledningene til en strømkrets, slik at strømmen blir snudd.

Kommutatoren blir normalt nyttet på likestrømmaskiner, der kommutatoren består av isolerte kobberlameller i en krans rundt akselen. Lamellene står hver for seg i forbindelse med visse punkter på en vikling i rotoren og kobles under rotasjonen inn i visse strømkretser via kullbørster. Nyttet i en mengde elektriske enheter og motorer f.eks i en generator/dynamo. På vekselstrømmaskiner blir det nyttet slepering, i stedet for kommutator.

Historikk[rediger | rediger kilde]

En universalmotor med synlig kommutator.

I juli 1832 konstruerer den franske instrumentmakeren Hippolyte Pixii (1808 – 1835) det første apparatet som genererte vekselspenning ved hjelp av roterende permanentmagneter. Etter ideer fra Ampère utviklet han samme år en komponent som kan snu strømmens retning for hver halve omdreining rotoren utfører. Dermed leverte apparatet ut likespenning. Komponenten som snudde spenningen er kjent som kommutatoren. Imidlertid er det skotten William Ritchie (1790 – 1837) som er kjent som oppfinneren av kommutatoren i 1832. Ritchie hevdet å ha funnet opp kommutatoren den samme sommeren som Pixii.

Kommutatorens bruk i en likestrømmaskin[rediger | rediger kilde]

Anker med kommutator og vikling er montert på en aksel. Når dette dreies rundt, vil ankerviklingens to ledere skjære kraftlinjene som går fra nordpolen inn i ankeret og fra ankeret inn i sydpolen, og det induseres en spenning. I lederen under sydpolen vil den induserte spenningen i dette tilfelle være rettet ut av papirets plan. I lederen som samtidig befinner seg under nordpolen, vil den ha motsatt retning. Pga. ledernes symmetri i forhold til polsystemet, vil spenningene som induseres i de to ledere, være like store, og de vil adderes.

Under en full omdreining vil den induserte spenningen skifte retning i lederne, mens strømretningen i den ytre strømkrets beholdes. Denne likerettingen eller kommuteringen av spenningen er oppnådd ved hjelp av kommutatoren. Børstene på kommutatoren kortslutter segmentene to ganger i løpet av en omdreining. Kortslutningen skjer i et øyeblikk da det ikke induseres spenning i lederviklingene, fordi de da ikke skjæres av kraftlinjer.

Se også[rediger | rediger kilde]