Kommunesammenslåingen mellom Biri, Gjøvik, Snertingdal og Vardal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kommunesammenslåingen mellom Biri, Gjøvik, Snertingdal og Vardal i 1964 var et resultat av en prosess som startet 29. januar 1959.[1] Den dagen var 13 representanter fra de fire kommunene samlet på Strand hotell i Gjøvik. Møtet konkluderte med å nedsette et utvalg til i arbeide videre med saken og samtidig oppsøke statsråd Andreas Cappelen for å drøfte saken.

Felleskomite[rediger | rediger kilde]

En felleskomite for forhandlingene mellom de fire kommunene ble opprettet i februardagene i 1959.

  • Gjøvik formannskap valgte 17. februar 1959 ordfører Niels Ødegaard, varaordfører Nils Frydenlund, overettssakfører Sverre Fari og rådmann Harald Jansen som sine medlemmer i felleskomiteen.
  • Biri formannskap valgte 18. februar 1959 ordfører Nils Røstadstuen, varaordfører Paul Lindokken, Nils Sand og Sverre Haslie som sine representanter.
  • Kommunestyret i Vardal valgte i sitt møte 23. februar ordfører Harald Børresen, Johan Aalstad, kontorsjef Sigurd Evang og kommuneingeniør O. Nordvik.
  • Snertingdal formannskap valgte 25. februar 1959 ordfører A. Tandberg, varaordfører Alf H. Lyshaugen, Konrad Skundberg og kommunekasserer Hans Haug.

Denne felleskomiteen valgte i sitt møte 18. mars 1959 å nedsette et arbeidsutvalg til å utrede saken nærmere. Arbeidsutvalgets medlemmer ble Nils Røstadstuen, Harald Jansen, A. Tandberg og Sigurd Evang. Jansen ble valgt til formann i arbeidsutvalget.

Tall og fakta om kommunene[rediger | rediger kilde]

Innstillingen om Sammenslutning av kommunene Biri, Gjøvik, Snertingdal og Vardal, som ble avgitt 15. mars 1960, inneholder en rekke beskrivelser av hvordan samfunnet så ut på slutten av 1950-tallet. Vi har med noen tall og fakta:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Innstilling om Sammenslutning av kommunene Biri, Gjøvik, Snertingdal og Vardal, avgitt 15. mars 1960.