Kolorimetri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kolorimetri er en analysemetode en benytter i kjemien for å finne konsentrasjonen til en løsning. En utnytter at jo sterkere farge løsningen har jo høyere er konsentrasjonen. En kan gjennomføre kolorimetriforsøk for mange løsninger uten farge også, ved først å tilsette et reagens som farger løsningen.

Kolorimetri utnytter Beer-Tobias Lamberts lov som forenklet sier at absorpsjonen til en løsning er proporsjonal med konsentrasjonen til den kjemiske forbindelsen som gir fargen.

Kolorimeter[rediger | rediger kilde]

Et kolorimeter er et instrument som brukes til å avgjøre fargeintensiteten til en løsning, og dermed konsentrasjonen. Dette gjør instrumentet ved å sende ut lys innenfor et avgrenset bølgelengdeområde og samtidig måle hvor mye av lyset som blir absorbert av løsningen. Eksempler på ulike kolorimetre kan være filterfotometre og spektrofotometer.

Kolorimetri med bruk av standardløsninger[rediger | rediger kilde]

Kolorimetrianalyser kan også gjennomføres uten kolorimetre. Da benytter en seg av standardløsninger, som er løsninger med kjente konsentrasjoner. Ved å sammenlikne fargeintensiteten med intensiteten til standardløsningene kan en finne ut hvor sterk løsningen er.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • "Kjemien stemmer" av Truls Grønneberg, Merete Hannisdal, Bjørn Pedersen og Vivi Ringnes, av Cappelen forlag, utgitt i 2008