Kohort (statistikk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En kohort er en gruppe personer som er delt inn fra et felles kjennetegn for forsknings- eller analyseformål. Disse felles kjennetegnene kan for eksempel være at de er født i samme år eller at de har fullført en utdanning i samme årskull. Ofte brukes ordet synonymt med årsklasse, men det er også vanlig å inndele kohorter etter andre eller flere kriterier.

Kohorter benyttes i fag som demografi, epidemiologi, samfunnsvitenskapelig statistikk og markedsføring for å avgrense gruppen det skal forskes på til en gruppe der individene kan antas å være forholdsvis like.[1] Eksempler på kohorter kan være:

  • (Kohorten av) ikke-røykeende pasienter i Norge som fikk hjerteoperasjon i 2020
  • (Kohorten av) elever som gikk på ungdomsskole med læreplaner fra Kunnskapsløftet
  • (Kohorten av) 14 år gamle jenter i Hordaland som i spørreundersøkelse oppgir at de har slanket seg siste år.[2]

En forskningsundersøkelse som deler inn populasjonen som analyseres i kohorter kalles en kohortstudie.

Grunnen til å dele inn i kohorter er å sikre at personene som undersøkes er likest mulig på flest mulig måter, utenom selve fenomenet som skal analysers (som for eksempel kan være årsak til en sykdom, nytten av en diett, læringseffekten av et kurs, virkningen av en reklamekampanje etc.). Ved å snevre inn hvem som undersøkes til personer på samme alder, unngår en at effekten som måles egentlig skyldes ulikhet i hvor gamle undersøkelsesobjektene er.

Navnet kohort stammer fra en type romersk militæravdeling på bataljonsstørrelse som utgjorde en tidels legion. Fellesnevneren mellom romerske kohorter og kohortstudier, er at de romerske kohortene ofte var født eller innrullert på samme tid, og kjempet sammen. På samme måte som soldatene i kohortene ikke ble erstattet når noen falt, byttes ikke personer i kohortstudien med nye når noen faller ut av undersøkelsen (for eksempel ved at pasienter i kohorten dør eller flytter).[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kjærheim, Kristina (1999). Epidemiologi, statistikk og metode. Bekkestua: NKI forl. ISBN 8256247266. 
  2. ^ Skeie, Guri; Klepp, Knut-Inge (10. august 2002). «Slanking blant jenter frå Hordaland». Tidsskrift for Den norske legeforening (norsk). ISSN 0029-2001. Besøkt 29. april 2020. 
  3. ^ Jacobsen, Geir (10. november 2002). «Analytisk epidemiologi – pasient-kontroll- og kohortstudier». Tidsskrift for Den norske legeforening (norsk). ISSN 0029-2001. Besøkt 27. april 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]