Kognitiv aktiveringsteori for stress

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Kognitiv aktiveringsteori for stress (CATS) er en teori om hvordan stress virker i kroppen. CATS viser både hva stress er og hvordan man kan forebygge og redusere helseplager som skyldes vedvarende stress.

CATS, utviklet av professorene Holger Ursin og Hege R. Eriksen, bygger videre på generelle aktiveringsteorier, blant annet fra nevropsykologi.

Stress som aktivering[rediger | rediger kilde]

I CATS-modellen er stress, eller aktivering, i utgangspunktet en vanlig og sunn reaksjon på uventede hendelser eller store krav. Modellen beskriver stress ved hjelp av fire hovedaspekter [1].

  1. Stimuli - stressfaktorene eller situasjonene som utløser stress. Basert på tidligere erfaringer vil du ha en forventning av hva som er normalt i en gitt situasjon. Dersom den faktiske situasjonen oppleves som vesentlig annerledes enn det du forventet, da blir det en stressfaktor.
  2. Hjernens oppfattelse av stressfaktorene - hjernen vurderer om eventuelle stressfaktorer er av en slik betydning at det er noe å bry seg med.
  3. Alarm - dersom hjernens vurdering tilsier det, da settes kroppen i en alarmberedskap.
  4. Hjernens oppfattelse av alarmen - hjernen vurderer om alarmen i seg selv er en ytterligere stressfaktor (trussel) eller om det er utfordring som kan løses (mestring).

Du har med andre ord en rekke oppfattelser av hva som er normalt i ulike situasjoner [2]. Dersom du kommer i situasjoner som du oppfatter som unormale går du i alarmberedskap. Alarmberedskapen vedvarer helt til situasjonen igjen samsvarer med det du opplever som en normalsituasjon, eller motsatt at du forandrer oppfattelse av hva som er normalt til også å inkludere den situasjonen du er i. Slik driver stressreaksjonen oss til å finne en løsning. I CATS-modellen uttrykkes dette formelt på denne måten [3]:

(SV ≠ AV) → Activation

(SV = AV) → No activation

SV står for det du forventer som normalt i en gitt situasjon. AV står for hvordan du opplever den faktiske situasjonen. Så lenge SV er forskjellig fra AV vil stressreaksjonen være aktivert. Så lenge stressreaksjonen er aktivert, søker du å finne en løsning som kan utligne forskjellen mellom SV og AV:

(SV - AV ≠ 0) → Activation → ((SV - AV) → 0)

Opplevelsen av stress[rediger | rediger kilde]

CATS-modellen skiller mellom tre ulike typer aktivering, tre ulike typer som gir ulike fysiologiske prosesser i kroppen.[4]

  1. Mestring; dette kan jeg klare – jeg har en plan og dette kan jeg håndtere, jeg har positive forventninger om at dette løser seg.
  2. Hjelpeløshet – jeg vet ikke hva jeg kan gjøre, og jeg aner virkelig ikke hvordan dette skal gå til slutt.
  3. Håpløshet – ingenting nytter, uansett hva jeg gjør vil mine handlinger gjøre alt verre.

Først når en opplever at det er umulig å løse problemene eller at ingenting nytter, da kan stresset over tid utvikle mer alvorlige helseproblemer.[5]

Forsøk med fallskjermhoppere[rediger | rediger kilde]

Fallskjermhopper.

Utgangspunktet for teorien ble lagt når Holger Ursin og kollegaer studerte personer som skulle læres seg å hoppe i fallskjerm [6]. Fallskjermhopperne var svært nervøse og redde foran sitt aller første hopp. Forskerne trodde stressnivået ville falle først når de hadde lært seg å hoppe ordentlig. Men bare etter noen få treningshopp, lenge før de egentlig behersket dette, var fallskjermhopperne helt rolige i forkant av et nytt hopp. Stresshormonet kortisol gikk ned, mens testosteronnivået økte.[7].

Tiltak basert på CATS[rediger | rediger kilde]

  • I Danmark har Videncenter for arbejdsmiljø brukt CATS-modellen som teoretisk utgangspunkt for arbeidslivskampanje «Fra stress til trivsel», en kampanje som ulike måter sprer kunnskap om hva stress er, hvordan stress kan forebygges og hvordan man fremmer trivsel på arbeidsplassen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1] Ursin, Holger & Eriksen, Hege R. The cognitive activation theory of stress. Psychoneuroendocrinology 29, 567–592, 2004
  2. ^ [2] Ursin, Holger & Eriksen, Hege R. The cognitive activation theory of stress. Psychoneuroendocrinology 29, s. 572, 2004
  3. ^ [3] Ursin, Holger & Eriksen, Hege R. The cognitive activation theory of stress. Psychoneuroendocrinology 29, s. 573, 2004
  4. ^ [4] Ursin, Holger & Eriksen, Hege R. The cognitive activation theory of stress. Psychoneuroendocrinology 29, s. 576-579, 2004
  5. ^ [5] Ursin, Holger & Eriksen, Hege R. The cognitive activation theory of stress. Psychoneuroendocrinology 29, s. 584, 2004
  6. ^ [6] Ursin, Holger & Eriksen, Hege R. (2004). The cognitive activation theory of stress. Psychoneuroendocrinology 29, s. 577
  7. ^ Ursin, H., Baade, E., Levine, S. (Eds.). Psychobiology of Stress: A Study of Coping Men. New York, Academic Press, 1978. ISBN 978-0127092508

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Ursin, Holger & Eriksen, Hege R. . The cognitive activation theory of stress. Psychoneuroendocrinology 29, s 567–592, 2004 doi:10.1016/S0306-4530(03)00091-X

Ursin, H., Baade, E., Levine, S. (Eds.). Psychobiology of Stress: A Study of Coping Men. New York, Academic Press, 1978. ISBN 978-0127092508

Videncenter for Arbejdsmiljø . CATS er ikke en musikal. Hentet fra https://web.archive.org/web/20140502004458/http://www.frastresstiltrivsel.dk/BagOmKampagnen/Annoncer/catserikkeenmusical (dansk)

Eriksen, Hege R. & Ursin, Holger. Kognitiv stressteori. I Bengt Arntez & Rolf Ekman, Stress. Liber forlag, 2013. ISBN 978-91-47-10541-0