Kjevekirurgi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kjevekirurgi er en type kirurgi som brukes for å rette opp/korrigere anomalier i kjeven, ansiktstrukturen, søvnforstyrrelser, malokklusjon samt problemer relatert til skjelettet og andre odontologiske lidelser. Spesielt gjelder dette lidelser som ikke kan ordnes ved hjelp av tannregulering.[1] Kjeveortopedi kan også referere til praksisen med fjerning av hareskår (cheiloschisis).

Indikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Alvorlig feilstilling av tenner (bittanomali).
  • Skjelettlidelser i ansiktsstruktur som fører til søvnproblemer (f.eks. søvnapné, pusteproblemer etc).
  • Skjelett- og bevegelseproblemer som følge av temporomandibular leddlidelse syndrom (viser til problemer med å bevege kjeven samt bruke muskulatur i ansiktspartiet).

Operasjon[rediger | rediger kilde]

Kjeveortopedi utføres vanligvis i tett samarbeid mellom kirurg, tannlege og sykepleiere. Et inngrep inkluderer ofte bruk av tannreguleringer før og etter behandling, samt tannskinner etter at regulering er fjernet. Narkose er også standard prosedyre. God kommunikasjon mellom kirurg og tannlege er nødvendig for å forsikre at pasient blir godt ivaretatt. Planleggingsfasen av kjevekirurgi involverer som regel tett koordinering mellom det teamet som skal utføre inngrepet.[2] De involverte kirurgene, tannlegene og sykepleiere vil samarbeide for å sette opp en plan. Her vil også taleterapeuter konsulteres for bedre å kunne forutsi hvilken effekt inngrepet vil ha på pasienten. Et tilflelle hvor planlegging er ekstra viktig, er ved fjerning av ondartede svulster. Slike inngrep kan ofte ha vidtrekkende og alvorlige følger for pasienten, og det er derfor ekstra viktig å planlegge slik at man forhindrer unødig skade. For å planlegge bruker man røntgen og samt annen type programvare for å skape en 3-D representasjon av inngrepsområdet. Et kjeveortopedisk inngrep kan involvere enten én eller begge kjever i munnen ved inngrepet. Modifikasjoner i beinstrukturen er gjort ved kutt og fjerning av beinmasse i mandible og maxillaformasjonen i kjeven. Etter at beinmasse har blitt fjernet, vil beinene så bli satt sammen i ønsket stilling.[3] Vanligvis legges pasienten i narkose ved utførelse av kjeveortopedi. Til forskjell fra vanlig kirurgi velger nesten alltid kjevekirurgen å føre oksygenslangen inn gjennom nesekorridoren. Dette for å hindre at det kommer i veien for inngrepet. Et eksempel er Processus alveolaris brudd i kjevepartiet. Brudd i processus alveolaris med tilhørende tenner gir ofte et stort okklusjonsproblem. Fragmentet/bruddet reposisjoneres og festes i 4–5 uker.[4] Kjevekirurgi involverer også ofte bruken av tannregulering for å endre bitestilling. Prinsippet er det samme som ved bruk av regulering hvor små briketter festes til tennene.[5]

Komplikasjoner[rediger | rediger kilde]

Som ved ethvert annet kirurgisk inngrep kan det oppstå komplikasjoner. Disse inkluderer kjente symptomer slik som hevelse, blødning, infeksjoner, generelt ubekvem og oppkast. Hvis det kirurgiske inngrepet ble gjort på overkjeven, kan det i noen tilfeller påvirke nesestrukturen og omkringliggende bløtvev. For å forhindre komplikasjoner slik som deformasjon og blødning, er det viktig at inngrepet planlegges så detaljert som mulig på forhånd.[6] Etter inngrepet er fullført vil pasienten ofte måtte følge en diett som består av flytende mat. Etter en viss tid kan mykere mat konsumeres, og tilslutt vil man gå tilbake til normal diett. Å følge en riktig diett etter inngrepet er ytterst viktig, ettersom det minsker sjansen for komplikasjoner og smerte. Full rekonvalesens kan ta alt fra noen få uker, opptil et helt år. For noen typer inngrep kan smertenivået være minimalt, mens større inngrep som regel krever bruk av smertestillende medisiner i etterkant.

Refusjon[rediger | rediger kilde]

Avhengig av alvorlighetsgrad ytes stønad 40 prosent, 75 prosent eller 100 prosent av folketrygdens takster for kjeveortopedisk behandling. Ved «klart behov» dekkes 40 prosent og ved «stort behov» dekkes 75 prosent. Ved «svært stort behov» dekkes 100 prosent av folketrygdens takster. Det er tydelig beskrevet i regelverket hva klart, stort og svært stort behov defineres som.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Kjevekirurgi». Store Medisinske Leksikon. 
  2. ^ «Pasientbehandling». Institutt for Klinisk Odontologi. 15. mai 2012. 
  3. ^ Helsedirektoratet (2009). «Prioriteringsveileder Kjevekirurgi og munnhulesykdommer, oral kirurgi og oral medisin» (PDF). Offentlig. Arkivert fra originalen (PDF) 19. august 2014. 
  4. ^ Tannlegeforeningen (2006). «Vurdering av tannskader ved legevakt» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 29. oktober 2014. Besøkt 28. oktober 2014. 
  5. ^ P Hansen (14. november 2014). «Infoside tannregulering voksne». Arkivert fra originalen 23. november 2014. 
  6. ^ «Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for Kjevekirurgi og munnhulesykdommer» (PDF). Den norske legeforening. 
  7. ^ Den Norske Stat ved HELFO (1. november 2011). «Tannbehandling Informasjon fra HELFO» (PDF). HELFO. Arkivert fra originalen (PDF) 29. oktober 2014. Besøkt 28. oktober 2014.