Kivikgraven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kivikgraven er en stor gravrøys fra bronsealderen, lokalt kalt Bredarör, ved Kivik i Simrishamn sørøst i Skåne, Sverige. Graven er helt spesiell i nordisk arkeologisk forskning på grunn av gravhellene med meget særpregede helleristninger.

Inngangen til gravkammeret.
Ristninger på noen av hellene.

Gravrøysa var opprinnelig hele 75 m i diameter og sju til åtte meter høy. Den inneholdt et kammer bygd av ti store, tilhogde steinheller som vegger. Kammeret var 3,25 m langt og en drøy meter bredt. Alle hellene var rikt dekorert med helleristninger på de sidene som vendte inn mot begravelsen.

Graven ble funnet tilfeldig i 1748 da to gårdsarbeidere tok stein fra røysa for å bygge steingjerder. Da ble graven med dens innhold plyndret, og man vet lite om innholdet. Også steinhellene i gravkammeret ble skadd. De ble tatt ut og havnet her og der, men ni av dem ble funnet igjen og ble etter hvert ført tilbake til gravrøysa. På 1800-tallet ble kammeret gjenoppført, med etter en arkeologisk undersøkelse i 1931 ble kammeret restaurert tilbake til antatt opprinnelig stand i 1932. Gravrøysa ble restaurert, men bare til ca. 3,5 m høyde.

Det gikk ikke lang tid etter oppdagelsen før spekulasjonene begynte å florere. En tidlig tolkning var at ristingene gjenga et romersk triumftog. En annen mente bildene viste kontakt med fønikerne, og at dette var minner om en fønikisk koloni på den skånske østersjøkysten. Men man gikk relativt tidlig bort fra slike vidløftige teorier, og entes om at graven føyer seg inn i nordisk bronsealderkultur. Diskusjonen har imidlertid gått høyt om på hvilken måte, og om ristningenes ideinnhold. Dateringen har også vært uviss, men nyere dateringer viser at den må ha blitt bygd en gang i eldre bronsealder (1700-1100 f.Kr.).

Fire av hellene er dekorert med symboler innenfor en firsidig innramming, og slik var det også antakelig på den forsvunne steinen. Motivene er framstilt parvis; to sirkelfigurer, to skip, to økser og to hester. Dette mønsteret finnes også igjen i depotfunn, der gjenstandene mange ganger er nedlagt parvis. På to av steinene er avbildet rekker av mennesker, kan hende i prosesjon. På en stein er avbildet en tohjulet vogn, antakelig en stridsvogn av mykensk/gresk type. Dette motivet har sterk tilknytning til tilsvarende dekor på metallgjenstander og vaser innenfor gresk kulturkontekst.

Ristningene fra Kivikgraven er fortsatt omdiskutert, og de har hatt vesentlig betydning for tolkningen av andre skandinaviske helleristninger.

Gravrøysa slik den framstår i dag.

Kilder[rediger | rediger kilde]