Hopp til innhold

Kirkemøtet (Den norske kirke)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kirkemøtet er det øverste representative organet i Den norske kirke og behandler saker av felles kirkelig karakter og samarbeid innen kirken. Det vedtar blant annet lover og regler for kirkens indre liv. Kirkemøtet ble opprettet ved lov den 8. juni 1984 og består av 116 representanter som normalt samles til møte én gang i året.[1] Arbeidet mellom Kirkemøtets samlinger ledes av Kirkerådet, som velges av Kirkemøtet. Kirkerådet forbereder kirkemøtene, og har eget sekretariat i Kirkens Hus i Oslo.

Sammensetning

[rediger | rediger kilde]

Kirkemøtet består av medlemmene av bispedømmerådene og lederen av Samisk kirkeråd.[2]

Funksjonstid

[rediger | rediger kilde]

Kirkemøtene sitter vanligvis i fire-årige perioder. På grunn av demokratireformen som skyldes Kirkeforliket, satt representantene som ble valgt ved Kirkevalget i 2009 kun til Kirkevalget i 2011. Deretter var neste kirkevalg i 2015.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Kirkens storting». Kirkemøtet. Besøkt 26. januar 2017. 
  2. ^ Regler for valg av bispedømmeråd og Kirkemøtet lovdata.no

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]