Kinesisk perlekrem

Kinesiske perlekremer er hudkremer som har vært brukt i kinesisk naturmedisin i århundrer. Kremene fremstilles ved at ferskvannsperler knuses til fint støv for deretter å gjennomgå en kjemisk prosess kalt hydrolyse. Da spaltes proteiner i perlemassen opp i aminosyrer, herunder også essensielle aminosyrer som kroppen ikke selv produserer, og som huden trenger og kan nyttiggjøre seg.^{[trenger referanse]} Den hydroliserte perlemassen danner basis for kremen og i tillegg tilsettes ulike andre stoffer med kjent positiv effekt på huden. Dette er ingredienser fra kinesisk natur- og urtemedisin, men også virkestoffer utviklet gjennom forskning i nyere tid. Eksempler på dette er hyaluronsyre, gullpartikler (Bio-gold), ginsengekstrakt, silkepeptider, ganoderma eller reishi (kjuke på norsk) og jojobaolje, for å nevne noen av de viktigste.^{[trenger referanse]}

Perlekremer er første gang omtalt i kinesisk medisinsk litteratur på 1500-tallet i hovedverket til Kinas medisinske «stamfar», Li Shizhen.^{[trenger referanse]}

På grunn av kostbar fremstilling var perlekremer lenge forbeholdt en elite av kvinner ved det keiserlige hoffet i ulike dynastier. I senere tid er kremene gjort tilgjengelig for et større marked og selges i perlefabrikker, på markeder og i butikker i Kina. Perlekremene har kommet til Vesten og oppnådd popularitet gjennom turister, forretningsfolk og andre tilreisende som har brakt med seg kremene hjem. Blant de første var president Nixons følge på hans historiske besøk i Kina i 1973.^{[trenger referanse]}

I dag selges perlekremer i flere vestlige land, også i Norge, og primært gjennom netthandel.

Vestlige kosmetikkprodusenter har også begynt å markedsføre sine egenutviklede perlekremer rettet mot et eksklusivt marked, og til helt andre priser enn de kinesiske originalene.^{[trenger referanse]}

Litteratur

• Zhang Huijian: Li Shih-chen: Great Pharmacologist of Ancient China, Foreign Languages Press, Beijing 1960.