Khalkamongoler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Khalkhamongoler, eller khalkaer, (mongolsk: Халх, Halh) har siden det 15. århundre vært den største undergruppe av mongolske folk i Mongolia. Frem til det 20. århundre ble de regjert av khaner tilhørende Borjigin-klanen. Dette i kontrast til oiratene som ble regjert av dzungariske khaner, og khorinerne som har vært regjert av etterkommere av Qasar, en av de tre brødrene til Djengis Khan.

Khalkamongolenes språk (khalkisk) danner sammen med ordisk den østmongolske språkfamilien, som igjen er en undergruppe av sentralmongolske språk. Khalkisk eller Halh er standard skriftspråk i Mongolia.[1]

Befolkningsmessig teller Khalkamongolene 3,006,444 mennesker.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ C. P. Atwood Encyclopedia of Mongolia and the Mongol Empire, Khalkha