Vis kilden til Keramiske materialer

'''Keramiske materialer''', også kalt '''keramer''', er et begrep som dekker [[Uorganisk forbindelse|uorganiske]] ikke-[[metall]]iske materialer som er dannet under oppvarming. Ordet er avledet av gresk κεραμικός (''keramikos''), «pottemakerleire».

==Hovedgrupper==

Keramer kan deles i tre hovedkategorier:

#Tradisjonelle keramer, såsom porselen, fliser, kloakkrør, glidelager, m.m.
#Industrielle keramer, såsom i turbiner, bil, fly, og romfart, varmevekslere, pakninger, proteser og skjæreverktøy.
#Funksjonelle keramer med funksjonelle engenskaper som magnetiske- og elektriske egenskaper og transportegenskaper som ioneledning.

==Historikk og anvendelse==

Den tidligste kjente bruken av keramer er så langt tilbake som 4000 f.Kr. da det ble benyttet for å lage byggestener og primitive kjøkkenutstyr. Inntil 1960 var keramer hovedsakelig produsert med tradisjonell [[leire]] som råstoff, og omdannet til [[keramikk]], [[tegl]]stein, [[flis (keramikk)|fliser]], [[fajanse]], [[porselen]] og lignende, samt [[sement]]er og [[glass (materiale)|glass]]. 

Mange keramer er harde, [[porøs]]e og sprø. De er dermed slitesterke i bruk, men svake for mekaniske støt og sjokk. Studiet og utviklingen av keramer omfatter metoder for å løse utfordringene ved slike materialegenskaper, øke materialene bruddstyrke og finne fram til nye anvendelser.

På 1960-tallet ble det utviklet keramiske materialer forsterket ved aluminiumsoksid som ga økt bøyestyrke. Senere erstatninger eller tilskudd av [[spinell]] (MgAl<sub>2</sub>O<sub>4</sub>), [[zirkonium]]oksid (ZrO<sub>2</sub>) og  
[[yttrium]]oksid har gitt stadig sterkere konstruksjonskeramer.<ref>[http://www.tannlegetidende.no/pls/dntt/pa_dtdm.xpnd?vp_seks_id=172683&b_start=1 Norsk Tannlegeforenings Tidende 2005; nr. 115: side 824-7]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Nyere anvendelser er innen [[brenselcelle]]r, gasspermeable [[membran]]er, [[diffusjon]]sbelegg, [[korrosjon]]sbeskyttende skikt, termiske barrierebelegg, [[Fiberoptikk|optiske materialer]], og tannrestaurering (f.eks. [[CEREC]]).

==Typer og råstoff==

Naturlige råstoff:

* [[Leire]]
* [[Flint]]stein
* [[Feltspat]]

Halvfabrikata oksider:

* [[Aluminiumoksid|Alumnia]] (aluminiumoksid, Al<sub>2</sub>O<sub>3</sub>)
* [[Zirkon]] (zirkoniumoksid, ZrO<sub>3</sub>)

Keramer:

* [[Karbid]]er
** [[Wolframkarbid]] (WC og W<sub>2</sub>C)
** Titankarbid (TiC)
** [[Silisiumskarbid]] (SiC)

* [[Nitrid]]er
** Kubisk bornitrid (BN)
** [[Titannitrid]] (TiN)
** Silisiumnitrid (Si<sub>3</sub>N<sub>4</sub>)
** Sialon

* [[Silisiumdioksid|Silica]]

* [[Komposittmateriale]]r
** [[Cermet]]

==Produksjon av keramer i Norge==

Norge hadde i 2006 totalt 17 større bedrifter som produserer keramer til ulike formål. I
tillegg kommer to store produsenter av silisiumkarbid som er et viktig keramisk råstoff.
I alt sysselsatte disse 17 bedriftene 1782 personer, omsatte for 2.833 milliarder kr og produserte 483 000 tonn materialer.<ref>[http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?blobcol=urldata&blobheader=application%2Fpdf&blobkey=id&blobtable=MungoBlobs&blobwhere=1192364325783&cachecontrol=5%3A0%3A0+*%2F*%2F*&ssbinary=true  Norges forskningsråd 2006: "Avanserte materialer i Norge 2020"]{{Død lenke|dato=mai 2019 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Cite book| last = Kalpakjian | first = Serope | coauthors = Schmid, Steven R. | title = Manufacturing Engineering and Technology | publisher = Pearson Prentice Hall | edition = 6th edition | date = 2009 | location = Upper Saddle River, NJ | isbn = 0-13-608168-1 }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Keramer]]