Keiserinne He

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Keiserinne He
Født9. århundreRediger på Wikidata
Død905Rediger på Wikidata
Embete
  • Keiser av Kina Rediger på Wikidata
EktefelleKeiser Zhaozong av Tang
BarnLi Yu
Ai av Tang
NasjonalitetTang-dynastiet

Keiserinne He (kinesisk: 何皇后), født ukjent år, død 22. januar 906[1][2]) var en kinesisk keiserinne under Tangdynastiet, gift med keiser Zhaozong og mor til keiser Ai og prins Li You/Li Yu. Hun var også kjent som keiserinne Jishan (積善皇后) etter det palass hun bodde i. Keiserinne He ble som sin make og sønner drept av krigsherren Zhu Quanzhong, som erobret Tangdynastiets trone og grunnla det senere Liangdynastiet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

He kom fra Zi-prefekturet og var ikke fra noen mektig familie. Hun ble gift med keiser Xizongs bror Zhaozong. Hun beskrives som vakker og vis, og da Zhaozong ble keiser ved sin brors død i 888 fikk hun stillingen Keiserlig Gemal med tittel Shufei, den nest høyeste grad av keiserens gemaler etter keiserinne.

I 896 måtte familien flykte fra Chang'an (hovedstaden) etter et angrep fra krigsherren Li Maozhen, og i 897 utnevnte Zhaozong He til keiserinne og hennes sønn til tronfølger.

Keiserinne[rediger | rediger kilde]

He var den første keiserinne i Kina på over 200 år; ingen keisers gemal hadde fått tittelen etter keiser Dezongs gemal Wang, som fikk tittelen kort før sin død i 786, selv om mange mødre til keisere hadde fått tittelen posthumt eller som enker.

I 900 ble keiser Zhaozong avsatt i ey kupp av evnukken Liu Jishu etter å ha drept noen eunukker mens han var beruset. Liu Jishu kommanderte da inn Shence-garden i palasset og tvang keiseren til å undertegne sin abdikasjon. Keiserinne He overtalte ham til å undertegne abdikasjonen etter at han først hadde nektet.

Paret fikk beholde sine titler og ble satt i husarrest i Shaoyang-paviljongen mens deres sønn ble utropt til monark. To måneder senere ble Liu Jishu drept av lojalister, og Zhaozong gjeninnsatt på tronen. På Hes råd gikk han med på å forlate paviljongen først etter at Li Jishus død var bekreftet.

Zhaozongs fortsatte regjering ble preget av spenninger mellom rådgiver Cui Yin, alliert med Zhu Quanzhong, og evnukkene, allierte med Li Maozhen. Paret ble tatt til fange av evnukkene og ført til Li Maozhen i Fengxiang, som ble beleiret av Zhu Quanzhong. Etter å mot Hes vilje ha gått med på å gifte bort sin datter med Li Maozhens sønn, ble paret i 903 overlatt til Zhu Quanzhong, som førte dem tilbake til hovedstaden.

Da Zhu krevde at paret skulle flytte sin hovedstad til ham i Luoyang, skjøv keiseren en tid dette ut i tid med med unnskyldningen at He akkurat hadde gjennomgått en fødsel og ikke kunne flyttes.

Under sønnens regjeringstid[rediger | rediger kilde]

Høsten 904 bestemte Zhu Quanzhong seg for å erstatte keiseren med et barn, og lot en gruppe soldater under befal av sin adoptivsønn myrde keiseren. Keiserinne He skulle også drepes, men man avstod etter at hun bad hoffdirektøren Jiang Xuanhui om å få beholde livet. Hennes yngre sønn ble da utropt til keiser, mens hun fikk tittelen enkekeiserinne. Kort etter ble hennes eldre sønn og åtte stedønner myrdet ved kveling. Zhu Quanzhong planla nå å selv overta tronen.

Død[rediger | rediger kilde]

He forsøkte å påvirke Jiang Xuanhui, rådgiver til Zhu Quanzhong, til å bevare hennes og hennes sønns liv etter overgangen til et nytt dynasti. Jiang Xuanhui ble da anklaget for å konspirere med He og ble henrettet. He ble anklaget for å ha hatt et forhold med Jiang og ble henrettet, hvorpå hennes tittel ble fratatt henne posthumt.

Kina fikk ingen ny keiserinne igjen ført med keiserinne Wang i år 960.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Zizhi Tongjian, vol. 265. 天祐二年十二月己酉 = 22. januar 906.
  2. ^ Academia Sinica, Chinese-Western Calendar Converter.

Litteratur[rediger | rediger kilde]