Kategoridiskusjon:Norske politikere

Rydde i treet?

Nåværende kategoritre for norske politikere

Jeg har i det siste jobba en del med biografier av norske politikere, hovedsakelig på kommunenivå, men også høyere opp. Det har slått meg at kategoritreet for disse er nokså kaotisk, typisk blitt til undervegs. Spesielt interesserte kan kikke på fila ved sida av. Den er et forsøk på å illustrere dagens tre.

Det trengs åpenbart litt rydding, men det blir fort en stor sak og kan ta lang tid. Jeg trur derfor også dette må bli litt til mens vi går. I første omgang kan jeg tenke meg følgende:

• 1) Vi lager to hovedgrupper: lokalpolitikere og rikspolitikere. Folk kan naturligvis ligge i begge hovedgrupper.
• 2) Lokalpolitikere er alle med virke på fylkes- og kommunenivå. Rikspolitikere er de på Stortinget, i regjeringsapparatet og i nasjonale partiledelser.
• 3) Alle lokalpolitikere kategoriseres på kommuner (som er organisert i fylkeskategorier). Det skal være slike kategorier for alle kommuner (uavhengig av antall medlemmer) og for tidligere kommuner om de har tre eller flere medlemmer. Lokalpolitikerkategoriene skal også være underkategorier av hovedkategorien for den aktuelle kommunen (evt kategorier som "Politikk i x kommune".)
• 4) Lokalpolitikere kategoriseres normalt også på parti. Det opprettes kategori for "lokalpolitikere fra x parti i y fylke" dersom det finnes tre medlemmer eller mer. Vi skal ha egne kategorier for lokalpolitikere før partisystemet kom, for partiløse og for folk valgt på lokale lister.
• 5) Ordfører er en underkategori av lokalpolitiker. Det skal være ordførerkategorier for alle alle kommuner og for alle aktuelle fylkespartier. Er en person medlem i ordførerkategori, skal vedkommende ikke også være i lokalpolitikerkategorien over. (Men kan være lokalpolitiker i annen kommune og/eller for annet parti.)

Jeg trur dette kan være en god begynnelse. Det bør være et mål å ha færrest mulig medlemmer direkte på kategorier som "Høyre-politikere".

Det trengs også opprydding på riksnivå, men antakelig i mindre grad. Noen saker som jeg trur kan tas raskt, er:

• 6) Statsministrene bør ikke ligge både som en hovedkategori og som en underkategori til Norske ministre.
• 7) Stattholderne bør ut av politikersystemet. Over til embetsmenn? Jeg trur kanskje at vi ikke bør betegne folk som politikere før 1814.
• 8) Kategorien Tidigere sametingspolitikere bør avvikles. Vi har ikke før/nå-skille ellers.

Et par språklige spørsmål:

• 9) Kategoriene heter Venstre-politikere (med bindestrek) og Venstreordførere (uten) – det samme for Høyre. Begge deler kan forsvares språklig, men det hadde vært kjekt med konsistens. Jeg vil foreslå med bindestrek.
• 10) I noen kategorier snakker vi om ministre, i andre om statsråder. Samordne?
• 11) Statsrådene er kategorisert i epoker, f.eks 1905–1940. Greitt nok. Men jeg synes det ser litt snålt ut f.eks påEdvard Hagerup Bull (1855), der årstalla i statsrådskategoriene og i stortingskategoriene betyr forskjellige ting.

Nok nå. Hilsen GAD (diskusjon) 19. jul 2013 kl. 14:22 (CEST)

Jeg synes forslagene ser greie ut. Jeg regner med det utelukkende er norske politikere du ikke vil ha inn i politikerkategorien før 1814?

Angående kategorier, det er noen statsråder uten egne departementer. Disse faller ofte mellom to stoler i underkategoriene. Forslag?

Angående politikere med navnebrødre, mener jeg det mest ryddige er å ha "kriteriet" i parantes (politiker, evt statsminister), føyd til med fødselsår om nødvendig XX (politiker, født 1798), men er personlig smak.

Har det vært noe dersom vi har hatt enkle navigeringsbokser relatert til stortingspolitikernes stol i Stortinget? Jeg ser at de på engelsk har infobokser med senatorer for delstaten, men plassene er kanskje noe mer statiske politisk der? Siste er bare en luftig tanke; kan være at gode lister eller fullstendige navigeringsbokser er like greit. Grrahnbahr (diskusjon) 20. jul 2013 kl. 01:57 (CEST)

Mye fornuftig her. Til sistnevnte forslag vil jeg argumentere for at senatsplassene spiller en større rolle enn representantnummer på Stortinget, fordi senatorene velges hver for seg i ulike klasser. Våre representanter velges samtidig i flermannskretser, og rekkefølgen i den enkelte krets forteller ikke annet enn styrkeforholdet mellom partiene deres. Lister og navigeringsbokser er nok fyllestgjørende. Erik F 22. jul 2013 kl. 12:53 (CEST)