Kald fusjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kald fusjon er en teoretisk kjernefysisk fusjon som foregår rundt romtemperatur ved vanlig atmosfæretrykk, i motsetning til normale fusjonsprosesser som foregår ved flere millioner grader. Kjernefysisk fusjon er prosessen hvor flere atomkjerner (bestående av protoner og nøytroner) blir tvunget sammen for dermed å skape et tyngre atom. Dette fører til en energiutløsning som enkelte forskere håper kan være jordas fremtidige energikilde. Siden 1989 har kald fusjon vært et aktuelt tema,[1] men ennå har man ikke klart å realisere ideen. Skepsisen til at noe slikt er mulig å få til er stor.

Den 14. og 15. januar 2011 hadde man en pressekonferanse ved universitetet i Bologna i Italia. Der var det to fysikere, Sergio Focardi og Andrea Rossi[1], som fortalte at de nå har fått til energiproduksjon ved kald fusjon. De demonstrerte hvordan de kan varme opp vann på denne måten. Det er nikkel og hydrogen som fusjonerer til kobber. De har arbeidet med metoden i mange år, og de har søkt om patent på metoden de bruker. De sier de ikke forstår hva som skjer under prosessen, men at den fungerer. Den produserer alltid mer enn 6 ganger så mye energi som de putter inn. Det er bare noen picogram nikkel som brukes for å produsere 1 kWh, men fordi ikke alt brukes i selve prosessen trenger de i praksis 0,1g nikkel for hver kWh. De mener at et demokraftverk som demonstrerer at de kan levere strøm til nettet, skal være oppe å gå i løpet av ett år. Reaksjonene fra andre fysikere rundt om er negative. De vil se bedre bevis på at dette virkelig går an.

I 2015 sa forskningssjef Jan Ivar Botnan ved Forsvarets forskningsinstitutt at «vitenskapshistorien er full av overraskelser og også spektakulære feilvurderinger, men så langt vil det ikke være prioritert som et eget satsingsområde» ved instituttet.[2]

Aftenposten hadde en interessant artikkel om fenomenet 2. april 2016.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Samset, Bjørn H. (27. januar 2012). «Kan et glass vann løse energikrisa?». Dagbladet. 
  2. ^ Bjørkeng, Per Kristian (15. september 2015). «1 glass vann = energi til Hamar i et helt år?». Aftenposten. Besøkt 26. oktober 2016. 
  3. ^ Bjørkeng, Per Kristian (2. april 2016). «Er dette løsningen på alle våre energiproblemer?». Aftenposten. Besøkt 26. oktober 2016.