Plankeveving
Plankeveving eller «Kabylsk vev» er en enkel form for veving der en anvender en kort planke og noen spiker til å fremstille en enkle form for vevstol. Resultatet har stor likhet med to-hulls brikkevev, men ved at hele renningen er ferdig oppspent på planken, er det enklere for barn å arbeide med.
«Kabylsk vev»[rediger | rediger kilde]
Teknikken er omtalt i boken Tråd med en oppfølgende artikkel i bladet Norsk husflid. [1] [2] Her omtales teknikken som «Kabylsk vev».
Sitat: «Kabylsk vev er en vev som kommer fra Kabylia i Algerie. [..] Når kabylene vever slår de staur ned i bakken og lager renning mellom dem. Da blir det lang renning og ofte må man være to for å veve.»
Dette gir inntrykk av at «Kabylsk vev» er en kjent og gammel vevteknikk. Imidlertid kan hverken Norsk husflid eller forfatteren gi noen referanse til hvor denne historien stammer fra. Vevteknikken krever ingen vertøy av ben eller sten og det kan derfor være vanskelig å påvise ved arkeologiske funn. Staur indikerer at vevingen ble utført stående. Ved lang renning vil en også måtte gå langs renningen for å bringe skille fra der dette skapes og frem til veveren som skal legge innslaget. Dermed kan like gjerne veveren selv gå og skape skillet for så å bringe dette tilbake til innslaget.
Flere kilder viser veving av ca 40 cm brede bånd av ull som syes sammen til telt.[3] Her vises en lang renning utspent ca 15 cm over bakken mellom tverrstokker festet med treplugger. Et flyttbart stativ av staur bærer et skaftesystem for å skape skille. Vanlig skaftveving synes dermed å ha vært kjent i Nord-Afrika i lang tid. Med denne teknikken oppnår en omtrent samme vevehastighet som på en vanlig flatvev. Renningstrådene blir her parallelle og ikke snodd slik det blir med «kabylsk vev» og brikkevev.
Brikkevev er en teknikk som er kjent mer enn 5000 år tilbake, blant annet fra Egypt. Brikkevev er en teknikk som er betydelig raskere enn «Kabylsk vev» og kan utføres med lang renning uten en ekstra vever. En trenger heller ikke en staur per fire renningstråder, men kun ett fast punkt som kan være en treplugg, et tre, en sten eller annet fast punkt. Med fire-hulls brikker vil en også kunne oppnå en større variasjon i mønster.
En rekke lokale husflidslag anvender denne vevteknikken som en introduksjon til veving for barn og forteller om historien til «Kabylsk vev». På denne måten introduseres begrepet «Kabylsk vev» på norsk selv om det er uklart om «Kabylsk vev» faktisk kan spores til Kabylia.
Hvordan en vever på planke[rediger | rediger kilde]
(Foto)
For barn og som en introduksjon er det vanlig å veve på en ca 40 cm lang bordbit med renningen oppspent mellom en spiker i den ene enden og fem spiker fordelt i den andre. Fargene i renningen blir synlige i det ferdige båndet og fargen på renningen bestemmer mønsteret.
Rundt hver spiker ligger to sløyfer med renning, en oppe og en nede. Derved oppstår skillet. For neste skille trekkes den nedre sløyfa opp og den øvre løftes over og ned på spikeren. På denne måten oppstår både et skille og en snoing av renningstrådene.
Utvidende teknikker[rediger | rediger kilde]
Ofte bruker en to farger i ett trådpar. Derved vil en «maske» få lik farge på begge sider av den karakteristiske «V». En kan skjøte to forskjellige farger ved å knyte på de fremste spikerne.
En kan velge å bruke lang tråd til innslag. På denne måten kan en starte et nytt bånd som står 90 grader på den en vever først.
En kan velge å flytte trådsløyfen på spikeren opp og ned uten at det oppstår snoing. Da vil renningen bli en vanlig to-skaftsvev.
En kan elsprimentere med forskjellige former for brokade.
Kabyls vev med brikkevev[rediger | rediger kilde]
En kan enkelt fremstille «Kabylsk vev» som en to-hulls brikkevev. Renningen settes opp på vanlig måte, men en benytter bare to diametrale hull i en vanlig fire-hulls brikke. Brikkene stille opp i vekselvis S- og Z-konfigurasjon. Dermed oppnår en det typiske V-mønsteret fra «Kabylsk vev». For neste skille dreier en brikkene to skift frem. En kan alternativt også dreie vekselvis frem og tilbake. En får dermed en to-skaft vev. Den største fordelen ved å benytte brikker er at det er mye raskere å lage neste skille og en behøver ikke noen hjelper ved lange renninger.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Eikenes Annie: Tråd, Unika forlag, Norsk husflid 2008, ISBN 978-82-91195-36-0)
- ^ Norsk husflid nr 2 2012
- ^ Association-tiwizi-suisse: L'art du tissage Arkivert 16. april 2012 hos Wayback Machine.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Samama, Y. (2000). "Le tissage dans le Haut Atlas marocain. Miroir de la terre et de la vie", Ibis Press et Editions UNESCO, Paris;
- Robichez, J. (1946). "Maroc central", Editions B. Arthaud, Grenoble-Paris.
- Hajji, T. "Taghenja, la fiancée de la pluie au pays des Berbères", Editions Indigènes.