Julius Cæsar (skuespill)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Cæsars spøkelse hjemsøker Brutus om hans påfølgende nederlag. Gravering på kobberplate av Edward Scriven fra maleri av Richard Westall: London, 1802.)

Julius Cæsar er et tragisk drama i fem akter av William Shakespeare. Det er basert på den siste delen av Julius Cæsars liv, og om de etterfølgende hendelsene. Teaterstykket er antatt å ha blitt skrevet i 1599.[1]

Handlingen begynner med at Cæsar er hjemme i Roma og at hans fiender planlegger en sammensvergelse. De får med seg Marcus Junius Brutus, som spiller en viktig rolle i handlingen. Skuespillet skildrer flere samtaler mellom ham og hans kone og tanker de har.

Julius Cæsar selv ses ikke så ofte, og mordet finner sted før halve handlingen er vist. Skuespillet viser sammensvergelsen og mordet. Han opptrer senere som et spøkelse etter døden. Siden beskrives krigen Marcus Antonius og Octavianus førte mot morderne. Skuespillet viser så hvordan morderne taper og begår selvmord. Til tross for dramaets tittel opptrer Cæsar i live i kun tre scener. Marcus Brutus snakker mer enn fire ganger så mange, og det sentrale psykologiske drama fokuserer på Brutus’ strid mellom de motstridende krav mellom ære, patriotisme og vennskap.

Skuespillet ble publisert i 1623. Sannsynligvis ble det skrevet tidligere, omkring 1599.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Shakespeare, William (1999): Julius Caesar. Oxford University Press, ISBN 0-19-283606-4, innledning s. 1

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Houppert, Joseph W. (1974): «Fatal Logic in 'Julius Caesar'» i: South Atlantic Bulletin 39 (4), s. 3–9.
  • Kahn, Coppelia (2005): «Passions of some difference: Friendship and Emulation in Julius Caesar» i: Zander, Horst, red.: Julius Caesar: New Critical Essays. New York: Routledge, s. 271–283.
  • Parker, Barbara L. (Våren 1995): «The Whore of Babylon and Shakespeares's Julius Caesar» i: Studies in English Literature (Rice) 35 (2), s. 251.
  • Reynolds, Robert C. (1973): «Ironic Epithet in Julius Caesar» i: Shakespeare Quarterly 24 (3), s. 329–333.
  • Taylor, Myron (1973): «Shakespeare's Julius Caesar and the Irony of History» i: Shakespeare Quarterly 24 (3), s. 301–308.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]