Jul på Kjølstad

«Jul på Kjølstad» er et skillingstrykk med ukjent tekstforfatter og komponist.

Teksten

1.På Kjølstadgården lyser det til gilde, dit kommer alle dit som bare ville
Fut, lensmann, doktor, prest og mangen mindre gjest,
og kanene de stanser foran trammen for nå tura de jula med gammen.

2.Inn tramper tykke mannfolk i tulupper, i forverkskåper søte røde tupper,
her står vi nå på rad og Kjølstad'n smiler glad,
være hjertelig velkommen alle sammen, for nå tura vi jula med gammen.

3.Hør fela spiller opp, nå børjer dansen, og inn av døra triner Lensmann Hansen
han fører opp en vals så alle strekker hals,
så rusler de nå etter alle sammen for nå tura de jula med gammen.

4.Og fenalår og griselabb og skinker står duftende og lokkende og vinker,
så slåes døren opp og dansen sier stopp,
ja vær så artig sier madammen, for nå tura vi jula med gammen.

5.Og fullmakta hos skriveren står ved bordet, han harker lett og griper modig ordet,
for kvinnen å en skål, vårt lengselsfulle mål
og Kjølstadn går så rundt og skjenker drammen for nå tura vi jula med gammen.

6.Og Hannestad og Stangeby og Johnsen, de lurte seg så sakte inn til ponsen,
og først en dundrabeis og etterpå en sveis,
så flår de stakkars Galterud fra Drammen får nå tura de jula med gammen.

7.Men Galteruden blir sint å slår i bordet: Du kikka jo i korta, ja du gjorde,
og flasker, glass og krus, alt slår han i bardus,
og Johnsen dratta midt i ponsedammen for nå tura de jula med gammen.

8.Og midt i verste jubelen og latteren frir fullmakta til vesle skriverdatteren
oh frøken svar meg ja akk gjør mitt hjerte glad,
og Petra svarte både ja og amen for nå tura de jula med gammen.

9.Når klokka blir så seks på morrakvisten, da reiser Kjølstaden brått seg opp på whisten,
man skjønner det er slutt her nytter ingen prutt
ja takk for dagen her var moro jammen, for nå tura de jula med gammen.

10.Og siden i den mørke skog av graner det lyder munter bjelleklang fra kaner
i tredve reamur hver dame med sin fyr
i fotposer så varme holder sammen for nå tura de jula med gammen.

Kilder

• Oldemors visebok av Eli Støre Erichsen, Cappelen 1976