Judikativ

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Judikativ (latin: iudicare, «rett tale») er et statsrettslig begrep som er utgått fra det klassiske maktfordelingsprinsippet, hvor den tredje makt eller den rettstalende makt befinner seg ved siden av den lovgivende og utøvende makt. I rettsstater blir judikativ utøvd gjennom en uavhengig dommer og er knyttet til en lov eller rettighet. Uavhengighet i rettsvesenet er delvis positivt rettslig forankret, deriblant i den sveitsiske militærdomstolen i artikkel 1 av militærstraffeprosessen. Begrepet judikativ er ikke identisk med begrepene jurisdiksjon og rettspleie, som statsrettslig regnes som en del av den utøvende makt.