Fritzl-saken

Fritzl-saken var en incestsak i Østerrike som ble avdekket i april 2008, da en 42 år gammel kvinne, Elisabeth Fritzl (født 6. april 1966), fortalte til politiet at hun hadde blitt misbrukt av sin far, Josef Fritzl (født 9. april 1935), siden 1977, og holdt som fange siden 1984. Faren hadde sperret henne inne i en liten, lydtett kjeller uten vinduer og med dårlig luft, under familiens hus og hage nær sentrum av byen Amstetten i delstaten Niederösterreich, og hun hadde ikke sett dagslys på 24 år. Hun ble holdt innenfor en kjellertrapp, åtte låste dører, og den nest siste døren var gjemt bak et hyllearrangement. Under fangenskapet hadde han voldtatt datteren utallige ganger, noe som førte til at hun fødte syv barn i kjelleren. Tre av barna – en datter (født 1989) og to sønner (født 1990 og 2002) – hadde vært holdt som fanger i kjelleren hele livet og aldri sett dagslys. Tre barn, født i 1993, 1994 og 1996, hadde Josef Fritzl og hans kone oppfostret i huset over kjelleren. Et barn født i 1996 døde kort etter fødselen, og liket ble brent av Josef Fritzl. Da den eldste datteren falt i koma med multiorgansvikt våren 2008, gikk Josef Fritzl med på å ta henne på sykehus, og dette førte til at saken ble avdekket. Josef Fritzl har forklart at han ville ha datteren for seg selv, og ønsket at hun skulle føde mange barn så hun ikke skulle bli attraktiv for andre menn.

Kronologi over forbrytelsen[rediger | rediger kilde]

1981[rediger | rediger kilde]

Josef Fritzl begynte innredningen av kjelleren under dekke av at han ville bruke den som beskyttelsesrom.^{[trenger referanse]} Han får tillatelse til dette av lokale myndigheter.

1983[rediger | rediger kilde]

De lokale myndighetene gir Josef Fritzl tillatelse til å installere rennende vann i den ombygde kjelleren.

28. august 1984[rediger | rediger kilde]

Josef Fritzl lokket sin da attenårige datter Elisabeth, som flere ganger hadde vært utsatt for incest siden hun var 11 år, ned i kjelleren, bedøvet henne og lenker henne med håndjern.

29. august 1984[rediger | rediger kilde]

Elisabeth ble meldt savnet.

September 1984[rediger | rediger kilde]

Faren fremviste et brev, hvor datteren ba om at ettersøkningen etter henne ble stoppet fordi hun har meldt seg inn i en sekt.

1988–1989[rediger | rediger kilde]

I enten 1988 eller 1989 fødte Elisabeth Kerstin det første av sine syv barn i fangekjelleren. Omkring ett år senere fødte hun sitt andre barn, Stefan.

19. mai 1993[rediger | rediger kilde]

Et tredje barn, en ni måneder gammel jente kalt Lisa, ble etterlatt på trappa til familiens hus. Med babyen var det vedlagt et brev hvor datteren ba sine foreldre om hjelp: Hun hadde allerede en datter og en sønn og hadde derfor ikke plass til enda et barn. De to barna var på dette tidspunktet født i fangenskap og levet i kjelleren. Jenta ble adoptet av besteforeldrene.

15. desember 1994[rediger | rediger kilde]

Samme fremgangsmåte ble anvendt for en ti måneder gammel jente kalt Monika.

1995[rediger | rediger kilde]

Leieboeren Alfred Dubanovsky, som gjennom 12 år bodde i en av de åtte leilighetene i eiendommen som ble leiet ut, hørte lyder fra kjelleren.^{[trenger referanse]} Alle leieboerne hadde fått vite at kjelleren var beskyttet av et elektronisk alarmsystem og at det var adgang forbudt. De fikk også vite at de vil bli kastet ut dersom forbudet ble overtrådt.^[1]

Mai 1996[rediger | rediger kilde]

Elisabeth fødte tvillinger. Den ene døde etter tre dager og ble brent i en vedovn av Josef Fritzl. Den overlevende sønnen ble kalt Alexander.

16. mars 2009[rediger | rediger kilde]

Rettssaken startet.

19. mars 2009[rediger | rediger kilde]

Josef Fritzl ble enstemmig kjent skyldig på alle tiltalepunktene og dømt til forvaring på livstid. Josef Fritzl godtok straffen. Blant årsakene til at rettssaken var så kortvarig, er at det ikke ble ført vitner i rettssalen under rettsforhandlingene. I stedet ble det vist et videointervju som var blitt gjennomført på forhånd. I tillegg sa Fritzl seg skyldig på samtlige tiltalepunkter unntatt drap og slaveri.