Jomfruen (vise)

«Jomfruen» er et skillingstrykk som Alf Prøysen samlet inn til sin visespalte i «Magasinet for alle» på 1950-tallet. Den er også tatt med i samlingen De gamle visene med Alf Prøysen, utgitt på Forlaget For Alle i 1972. Alf Prøysen skriver at dette er en gammel riddervise, som nok opprinnelig har mange flere vers enn det som finnes i denne versjonen.

Teksten

1.Er det sant som du sier at du elsker meg så høyt,
at du haver meg så inderligen kjær,
så kan du da gå til min kjære far og mor
og spørge dem så inderlig om meg.

2.Nu haver jeg været hos din kjære far og mor
med de svarede aldeles nei,
men kan du ikke tage trolovelsen av deg selv
og rømme ut av landet med meg.

3.Jo visst kan jeg tage trolovelsen av meg selv
og rømme ut av landet med deg,
men når vi så kommer til fremmede land
da visserligen sviker du meg.

4.Den Herre Jesus Kristus som på korset for oss hang
han sviker hverken kvinner eller mann
Og hvorfor så skulle jeg da svikte deg min venn
her har du mitt hjerte og min hand.

5.Om dale og fjell var av røde gull
og vannet i havet var av vin
heller vil jeg overgive alle disse ting
før jeg glemmer aller kjæresten min.

6.Og beileren tok sadelen og den var ut av stål
satte jomfruen på gangeren den grå,
så red de gjennom dalen som var fjorten mile lang
før jomfruen nogen hvile kunne få.

7.Og når de så kom til den store Stockholm stad
fødte jomfruen de tvende tvillingbørn
og da fikk seg beileren en annen festermø
og forlot aller kjæresten sin.

8.Jomfruen hun faller på begge sine kne
og beder så inderlig til Gud,
du store Herre Gud send ham i sådan nød
at han kommer til å bede meg for brød.

9.Be du til din Gud så meget som du vil
at han sender meg i sådan nød.
Jeg er ikke bange for besvergelsen din
og jeg skal aldri bede deg om brød.

10.Syv år var forgagne, en vakker sommerdag
om jomfruen i vinduet sto
så fikk hun se sin beiler komme hinkende og gråt
og støtte seg på krykkene de to.

11.Ganger frem, ganger frem mine sønner begge to
og giver eders far et stykke brød,
jeg husker den gangen som det hendte her i går
at han ikke skulle bede meg om brød.

12.Ganger frem, ganger frem mine sønner begge to
og gi eders fader et glass vin,
jeg husker den gangen som det hendte her i går
at han var aller kjæresten min.

13.Jomfruens fader sto ikke langt der fra
og hørte på hva jomfruen der sa,
så tager han frem sitt sølvbeslagne sverd
og hugg beilerens hovede av.

14.Jomfruen tok beilerens hode i sitt skjød
og kysset det tre ganger ut på munn.
Så spurte hun sin fader om det ikke kan gå an
og begrave det i skjønne Rosenlund.