Johann Ernst IV av Sachsen-Weimar
| Johann Ernst IV av Sachsen-Weimar | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. des. 1696[1][2][3] Weimar (Sachsen-Weimar) | ||
| Død | 1. aug. 1715[1][2][4][3] (18 år) Frankfurt | ||
| Beskjeftigelse | Komponist | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Utrecht | ||
| Far | Johann Ernst III av Sachsen-Weimar | ||
| Mor | Charlotte av Hessen-Homburg | ||
| Søsken | Ernst August I. | ||
| Nasjonalitet | Sachsen-Weimar | ||
| Gravlagt | Bad Homburg vor der Höhe | ||
Johann Ernst IV (1696–1715) fra den ernestinske linjen av Huset Wettin, var hertug av Sachsen-Weimar og komponist.
Johann Ernst var en musikalsk begavelse. Han ble i sin tidlige ungdom utdannet av den weimarske hoffmusikeren Eilenstein og komponerte rundt 19 konserter. Han hadde innflytelse på den tiden Johann Sebastian Bach var i Weimar.[5] Bachs Konzert für Klavier nach Johann Ernst Prinz von Sachsen-Weimar en transkripsjon av et av prins Johann Ernsts verk. Etter Johann Ernsts død publiserte Georg Philipp Telemann konsertene hans.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Musicalics, oppført som Prinz Johann Ernst IV. of Saxe-Weimar, Musicalics komponist-ID 91656[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics, genealogics.org person ID I00009161, oppført som Herzog Johann Ernst von Sachsen-Weimar-Eisenach[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b International Music Score Library Project, oppført som Johann Ernst Prinz von Sachsen-Weimar, IMSLP-identifikator Category:Johann_Ernst_Prinz_von_Sachsen-Weimar, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage, oppført som Johann Ernst von Sachsen-Weimar, The Peerage person ID p719.htm#i7182, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Wolfgang Sandberger: Das Bach-Bild Philipp Spittas, Steiner Verlag Stuttgart 1996, s. 193
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Johann Samuel Ersch: Allgemeine Encyclopädie der Wissenschaften und Künste, Leipzig 1842, II./21., s. 260 (innskanning)
- Jeanne Swack: Johann Ernst von Sachsen-Weimar als Auftraggeber. Bemerkungen zum Stil der ‚Six Sonates à Violon seul' (1715) von Georg Philipp Telemann in: Telemanns Auftrags- und Gelegenheitswerke. Funktion, Wert und Bedeutung, Oschersleben 1997