Johan Pitka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Johan Pitka (1920)

Johan Pitka (født 19. februar 1872 i Järvamaa) var en estisk admiral, sjøoffiser og forretningsmann.

Pitka utdannet seg for en yrkeskarriere i handelsflåten. I 1895 ble han kaptein og seilte deretter i utenriksfart. I årene 1907 til 1917 var drev han rederivirksomhet i Estland og Storbritannia. Etter revolusjonen i Russland i 1917 vendte han tilbake til Estland, der han engasjerte seg i kampen for landets selvstendighet. I 1918 deltok han i opprettelsen av sjøforsvarsdelen av nasjonalgarden (Kaitseliit), i grensevakten og i oppsettingen av pansertog. Pitka deltok i den estiske uavhengighetskrigen som sjef for sjøforsvarsstyrkene, første med rang av kaptein fra mars 1919, deretter ble han i september samme år forfremmet til kontreadmiral.

Etter at uavhengighetskrigen var vunnet trakk Pitka seg tilbake fra sjøforsvaret og gikk inn i forretninger. Han bodde en periode i Canada der han drev med landbruk. Ved Sovjetunionens okkupasjon av Estland i 1940 unnslapp Pitka til Finland. I april 1944 vendte han tilbake til Estland for å organisere motstand mot de sovjetiske styrkene. Han ble sist hørt fra i september 1944 og hans skjebne er uviss. Det antas at han falt i kamp i Läänemaa.

Det estiske sjøforsvarets flaggskip ENS «Admiral Pitka» er oppkalt etter Johan Pitka.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]