Johan Pitka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Johan Pitka
EstArmyHighCommnd1920 - Johan Pitka.JPG
Født 19. februar 1872
Jalgsema
Død 26. september 1944 (72 år)
Lääne
Yrke Militærperson, politiker
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Estland
Utmerkelser 2. klasse av Bjørnedreperordenen, Frihetskorset (Estland), Ørnekorsets orden, Estlands Røde Kors' orden, kommandørridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden

Johan Pitka (født 19. februar 1872 i Järvamaa) var en estisk admiral, sjøoffiser og forretningsmann.

Pitka utdannet seg for en yrkeskarriere i handelsflåten. I 1895 ble han kaptein og seilte deretter i utenriksfart. I årene 1907 til 1917 var drev han rederivirksomhet i Estland og Storbritannia. Etter revolusjonen i Russland i 1917 vendte han tilbake til Estland, der han engasjerte seg i kampen for landets selvstendighet. I 1918 deltok han i opprettelsen av sjøforsvarsdelen av nasjonalgarden (Kaitseliit), i grensevakten og i oppsettingen av pansertog. Pitka deltok i den estiske uavhengighetskrigen som sjef for sjøforsvarsstyrkene, første med rang av kaptein fra mars 1919, deretter ble han i september samme år forfremmet til kontreadmiral.

Etter at uavhengighetskrigen var vunnet trakk Pitka seg tilbake fra sjøforsvaret og gikk inn i forretninger. Han bodde en periode i Canada der han drev med landbruk. Ved Sovjetunionens okkupasjon av Estland i 1940 unnslapp Pitka til Finland. I april 1944 vendte han tilbake til Estland for å organisere motstand mot de sovjetiske styrkene. Han ble sist hørt fra i september 1944 og hans skjebne er uviss. Det antas at han falt i kamp i Läänemaa.

Det estiske sjøforsvarets flaggskip ENS «Admiral Pitka» er oppkalt etter Johan Pitka.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]