Johan Petter Johansson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Johan Petter Johansson
J P Johansson 1940.jpg
Født12. desember 1853[1][2]
Vårgårda, Södra Härene församling[1][2]
Død25. august 1943[1][2] (89 år)
Enköpings församling[1][2]
Beskjeftigelse Forretningsdrivende, oppfinner, industrieier, mekaniker
Nasjonalitet Sverige

J. P. Johanssons gravsted på Vårfruekirkegården i Enköping.

Johan Petter «JP» Johansson (født 12. desember 1853 i Södra Härene socken i nåværende Vårgårda kommune, død 25. august 1943 i Enköping), var en svensk oppfinner.[3]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Under hele sin barndom jobbet Johansson som gjeter. Senere ble han håndtlanger ved dampmaskinen på torvfabrikken i Vårgårda. Når jernbanen Stockholm-Westerås-Bergslagen ble bygd jobbet han der som blant annet rallare og fyrbøter. Etter endt militærtjeneste fikk Johansson tre års praksis på Munktells Mekaniske Verksted i Eskilstuna Etter planer om å flytte til Amerika tilbød Munktell Johansson en valgfri stilling i bedriften for å få ham til å bli værende. Han jobbet da en periode som oppfnner og i 1883 gjorde han sin første oppfinnelse, en smørekopp som Munktell tok patent på.

I 1886 bestemte han seg for å starte et eget selskap og flyttet til Enköping og åpnet Enköpings Mekaniske Verksted. Fra begynnelsen lå verkstedet på det nåværende Gustav Adolfs plan, men flyttet etter kort tid noen kilometer fra sentrum til Fanna.

Der oppfant han rørtangen som ble patentert i 1888. Bare noe år senere kom han med sin andre og mest kjente oppfinnelse skiftenøkkelen, til slutt patentert i 1892. Johansson fortalte:

Sitat...jag hade bara en sats rörtänger och när en arbetare tog dem allihop med sig ut i bygden, så stod jag utan tänger. Man måste ju ha tänger för alla rördimensioner med sig, envar av dem tog endast en dimension och då fick man dra med sig ett helt tungt lass. Då slog det mig plötsligt en dag att det vore bra att ha ställbara rörtänger. Jag konstruerade den första ställbara rörtången, som tog flera dimensioner, fick patent på den och - övergick från att vara reparatör till att bli konstruktör och fabrikör. Jag fann att det var behagligare att skriva räkning på en levererad fabriksvara än att utföra reparationer som alltid ansågs för dyra..[4]Sitat

Samme år ble det inngått avtale med B A Hjorth & Co og gjennom dem ble J.P. Johanssons verktøy solgt til hele verden. B A Hjorth & Co fikk enerett på salget i 1902. Skiftenøkkelen gjorde succé, etterspørselen økte og etter at verkstedet ble bygd ut økte også produksjonen. I takt med at oppfinnelsene ble flere økte aktiviteten og 1914 ble Enköpings mekaniske verksted slått sammen med AB Enköpings Maskinfabrikk under det nye navnet AB Enköpings Verksteder med J.P. Johansson som direktør i selskapet. I 1916 ble aksjeselskapet konvertert til datterselskap under B A Hjorth & Co. Hjorth og Johanssons eneste sønn overtok da ledelsen for datterselskapet.

Oppfinnelsene fortsatte og år 1909 oppfant han sukkertangen som er en gripklo med fjær. Han kom på ideen etter å ha kommet hjem skitten på fingrene og gravd i sukkerskålen og da fått en tilsnakk av sin kone. År 1928 oppfant han dörrknäppet til skapdørker så at de ikke skulle flyge opp. Hans sist oppfinnelse var en lampställare til Triplex-pendelen han oppfant år 1919. Det var en elektrisk pendelarmatur med svarvende belysning ifra en rörlig arm.

J.P. Johansson døde i august 1943 like før sin 90-årsdag. Under sin livstid lyktes han utføre drøyt 110 patenterte oppfinnelser. I dag finnes J P Johansson-selskapet for å bevare minnet o ham og en statue som forestiller en skiftenøkkel gjenfinnes også ved en av byens innfartsveier. Johansson åpnet 1886 et mekanisk verksted i Enköping. Der oppfant han to verktøy som kom til å bli veldig viktige: den stillbare rørtangen (patent år 1888) og skiftenøkkelen (patent årene 1891 og 1892). Ideen til de nye verktøyene fikk han etter å ha blitt lei av å frakte med seg hele utvalget av verktøy i forskjellige dimensjoner hver gang han skulle ut på et reparasjonsoppdrag.

Johansson startet og ledet sin egen verktøysproduksjon, men 1914 solgte han det til Bahco (B. A. Hjort & Co.), som i dag er Enköpings største selskap og har rukket å lage over 100 millioner skiftenøkler.

Johansson gjorde sammenlagt 118 oppfinnelser og de fleste brukes fortsatt rundt om i verden. Blant annet eksperimenterte han med elektrisk armatur og startet 1919 en fabrikk for produksjon av arbeidsbelysning, som ledet til pendellampen Tripléx med svarvende belysning fra rörlig arm. Formålet var å forbedre forholdene i arbeidslokaler på blant annet sykehus, kontorer og i industribygninger.

Produksjonen av lampen ble fortsatt senere og kan sees som en forgjenger til dagens justerbare skrivebordslamper. Som et minne om Johansson har en gate i Enköping fått hans navn, J.P. Johanssons gate.

Utvalg av oppfinnelser[rediger | rediger kilde]

Illustrasjon til Johanssons svenske patent nr 4066 på Stellbar skrufnyckel fra 1892
  • 1883: Smørekopp
  • 1887: Gjorde en revolusjonerende nykonstruksjon til treskeverk.
  • 1888: Oppfant den stillbare rørtangen, patentert 17. august 1888.
  • 1890: Framstilte klövernötningsmaskinen, et effektivt jordbruksredskap.
  • 1891: Skaffet på høsten patent på en stillbar skrunøkkel med to bevegelige kjefter.
  • 1892: Utviklet denne ved å gjøre den ene av kjeftene faste og tilpasse verktøyets utforming deretter. Skiftenøkkelen er nå oppfunnet tilleggspatentregistrert den 11. mai.
  • 1909: Sukkertangen med fjær og gripeklo, registrert 3. feb.
  • 1919: Johansson ble ferdig med utviklingen av den s.k. Triplex-pendelen med svingbar belysning fra bevegelig arm. Formålet: å forbedre forholdene i arbeidslokaler på sykehus, kontorer m.m.
  • 1923: Piperenseren ble oppfunnet av J. P. og P. G. Salwén.
  • 1928: Oppfant dörrknäppet, til bl.a. skapdører.
  • 1940: Johanssons siste oppfinnelse, en lampeholder til Triplex-pendelen, pat.reg. den 22. aug.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Svenskt biografiskt lexikon, https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Presentation.aspx?id=12155, Johan Petter Johansson, 12155
  2. ^ a b c d Sveriges dödbok, 9. des. 2018, 18531212 Johansson, Johan Petter
  3. ^ Sveriges dödbok 1901-2009.
  4. ^ Sandqvist Inga-Britta, red. (1977). Sverige i tiden 1900–1920: Kulturhuset, maj - november 1977. Teknik och samhälle (swe). Stockholm: Kulturhuset.  S. 39.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]