Keiser Jingzong av Liao

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Jingzong (Liao))
Hopp til: navigasjon, søk

Keiser Jingzong av Liao (født 1. september 948, død 13. oktober 982), personlig navn Yelü Xian, stilnavn: Xianning, var den femte keiser av det khitanledede Liao-dynastiet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Keiser[rediger | rediger kilde]

Yelü Xian overtok etter keiser Muzong i 969 etter at denne ble myrdet av sine tjenere under en jakttur. Han hadde støtte fra både de khirtanske og de han-kinesiske herskereliter.

Sinisering, effektivisering[rediger | rediger kilde]

Keiser Jingzong skulle bidra på flere viktige måter til Liao-dynastiet. Han tok inn han-kinesiske embedsmenn i sin regjering, ikke minst ved å utnevne en av dem til minister for sørlige anliggender og til gertug av Qin.

Dette var med på å gjøre regjeringsapparatet mer effektivt og smidig og bidro til å fremskynde overgangen innen det khitanske samfunn til et føydalsystem. Han slo ned på korropsjon innen regjeringen og avsatte de som tok imot bestikkelser eller var inkompetente. Keiser Jingzong var også positivt mottakelig overfor kritikk. Han innstilte jaktpartier etter at en embedsmann påpekte sammenhengen mellom jakt og keiser Muzongs død.

Krig mot Song[rediger | rediger kilde]

Keiser Jingzong begynte også å planlegge krig mot dynastiets sørlige naboer.

Keiser Jingzongs første konflikt med Det nordlige Song-dynasti kom i forbindelse med Song-invasjonen av Det nordlige Han-dynasti. Imidlertid ble de styrker som Liao sendte som forstrekninger knust av en Song-hær, og Song ødela senere Det nordige Han. Song-hæren fulgte opp sin seier med et angrep på Beijing, som var Liao-dynastiets sørlige hovedstad, og den gang het Nanjing («den sørlige hovedstad»). Men dmnne gang klarte Liao-styrkene å ettertrykkelig beseire Song-hæren. og deres keiser Taizong av Song flyktet fra slagmarken.

Flere slag skulle følge, og noen avgjørelse mellom Liao- og Song-dynastiene ble det ikke noe av.

Den 13. oktober 982 døde keiser Jingzong på hjemvei fra en jaktutflukt.

Litteratur[rediger | rediger kilde]