Jenůfa
Jenůfa (lytt ; originaltittel Její pastorkyňa «Hennes stedatter») er en opera i tre akter med musikk og libretto av Leoš Janáček, basert på teaterstykket Její pastorkyňa av Gabriela Preissová.
Historie
[rediger | rediger kilde]Janáček skrev operaen i årene 1896–1902. Datteren Olga ble syk i 1902 og Jenůfas smerte i operaen er et uttrykk hans egen lidelse etterhvert som hun syknet hen.[1] Da Olga døde i februar 1903, dediserte han operaen til hennes minne.
Urpremieren på Nationalteateret i Brno 21. januar 1904 oppnådde en viss lokal suksess. Janáček forsøkte gjentatte ganger å få Nationalteateret i Praha til å sette opp operaen, men leder for Nasjonalteateret, Karel Kovařovic, og den administrative lederen, Gustav Schmoranz, avviste rutinemessig henvendelsen. Dette kan være uttrykk for en «takk for sist» fra Kovařovic etter at Janáček hadde totalslaktet hans opera Brudgommen. Tilslutt klarte sopranen Marie Calma-Veselá å overbevise Schmoranz, og litt om senn gikk også Kovařovic med på å gi Janáčeks opera en sjanse. Han insisterte likevel på å revidere verket som han mente hadde en eksentrisk stil og orkestrering.[1]
Kovařovic oppførte sin reviderte versjon i Praha 26. mai 1916. Denne oppsetningen fikk stor oppmerksomhet, men å sette opp en opera med tsjekkisk tekst utenfor Tsjekkia var utenkelig, så det var det var først etter en artikkel av Max Brod i tidsskriftet Die Schaubühne i november samme år at ting virkelig begynte å skje. Brod oversatte Její pastorkyňa til tysk og 16. februar 1918 fikk den tyskspråklige versjonen av Kovařovics revisjon urpremiere på Wiener Hofoper under den nye tittelen Jenůfa. Deretter var veien til de store verdenscenene kort.[2]
Det tok mer enn 70 år før publikum fikk høre operaen i Janáčeks originalversjon, men i våre dager er det hans versjon som spilles.
Handling
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Handlingen utspiller seg i en liten mährisk by på 1800-tallet. Begge sønnene til gamle Buryja har drukket seg i hjel. Klokkerkona Kostelnička er landsbyens mest dominerende person og enke etter den yngste av sønnene. Hun oppfostrer hans barn fra første ekteskap og fosterdatteren Jenůfa som hun holder høyere enn noen annen. Jenůfa elsker fetteren Števa Buryja, en smukkas med dametekke og hang til alkoholen, mens halvbroren Laca Klemeň elsker Jenůfa og er sjalu på Števa. Klokkerkona er ikke fornøyd med Jenůfas valg: Števa minner for mye om hennes avdøde ektemann som bare skaffet henne bekymringer, og den skjebnen unner hun ikke Jenůfa.
Første akt: sensommer, landskap med mølle
[rediger | rediger kilde]Jenůfa venter i all hemmelighet barn med Števa, og bare ekteskap kan redde henne fra skammen – og selvmordet. Števa er inne til sesjon, blir han akseptert i militæret, ser ikke Jenůfa noen vei ut av situasjonen. Laca er svært bitter på halvbroren Števas privilegerte stilling i hjemmet. Han leker med en kniv mens han klager, synes den er litt sløv og gir den til møllas formann for å få den satt opp.
Formannen forteller familien at Števa ikke ble tatt inn i militæret likevel. Jenůfa er lettet og Lacas frustrasjon øker. Soldatene vender tilbake og det spilles opp i et lystig kor med soldatdans. Kostelnička ber dem slutte med levenet. Hun ser at Števa er beruset og forbyr ham å ta Jenůfa til kone såsant han ikke holder seg unna alkohol et helt år. Jenůfa bryter sammen i fortvilelse og bestemoren trøster henne med god, gammeldags livsvisdom. Jenůfa trygler Števa om å ikke la henne sitte igjen med skammen, men han vender det døve øret til, selv om han også lovpriser skjønnheten hennes. Han går for å sove av seg rusen. Den skadefro Laca presser Jenůfa, men da hun avviser ham, blir han vill av sjalusi og risper opp kinnet hennes med kniven.
Andre akt: vinter, i klokkerkonas stue
[rediger | rediger kilde]Det har gått fem måneder og Jenůfa har født barnet i all hemmelighet. Klokkerkona har holdt henne innesperret de siste ukene for at landsbyboerne skal tro hun har reist sin vei. Kostelnička ønsker å beskytte Jenůfa mot skammen og håper at barnet dør, men etterhvert som dagene går virker det mindre og mindre sannsynlig.
En kveld serverer Kostelnička en solid dose sovemiddel til Jenůfa før hun sender bud på Števa. Hun krever at han gifter seg med Jenůfa og aksepterer barnet som sitt. Števa lover å betale for barnet, men vil ikke gifte seg nå som Jenůfa er vansiret og ikke lengre like vakker. Dessuten er han forlovet med Karolka, dommerens datter. Števa vil sette sluttstrek og stikker av.
Laca kommer innom for å høre nytt om Jenůfa som han tror er bortreist. Han er fortsatt interessert i å gifte seg med henne. Kostelnička forteller ham alt, og da Laca nøler et øyeblikk idet hun beretter om barnet, sier hun at den nyfødte nettopp døde. Hun sender raskt Laca bort, bærer det sovende barnet til elva og drukner det i håp om at Jenůfa kan få et bedre liv.
Jenůfa våkner alene innestengt i huset og blir fra seg av fortvilelse når hun ikke finner barnet sitt. Ved tilbakekomsten forteller Kostelnička Jenůfa at hun har ligget i feber i to dager og at barnet døde i mellomtiden. Jenůfa spør etter Števa, så klokkerkona forteller at han er forlovet med en annen. Laca kommer igjen og anmoder om Jenůfas hånd. Hun aksepterer og Kostelnička lykkeønsker dem, men fylles plutselig av gru.
Tredje akt: vår, i klokkerkonas stue
[rediger | rediger kilde]To måneder til har gått og det holdes en beskjeden bryllupsfest for Jenůfa og Laca. Han har bevist sine ærlige hensikter og angrer bittert knivdåden. Han har til og med invitert halvbroren Števa og forloveden hans, Karolka. Kostelnička er svært nervøs. Et kor av landbyjenter kommer med en blomsterbukett og synger en sang.
En gjetergutt stormer inn og forteller det er funnet et spedbarnslik i elva. Jenůfa bekrefter at det er hennes sønn og sorgen hennes mistolkes som at hun er skyldig. Dommeren mister kontrollen over en mobb som vil lynsje henne på flekken, men klokkerkona tilstår sin udåd og ber Jenůfa om tilgivelse. Karolka innser Števas ansvarsløshet og avlyser det forestående bryllupet. Jenůfa forsøker å forstå, og tilgir før dommeren fører stemoren bort. Jenůfa vil slippe unna skammen ved å ta sitt liv, men Lacas kjærlighet er større: også han ber henne om tilgivelse, han står ved sitt ord og vil tross at han nå vet om barnet dele gode og onde dager med henne. Jenůfa begynner et nytt liv sammen med ham.
Musikk
[rediger | rediger kilde]Komponistens egen stil modnet de seks årene han arbeidet med operaen, noe som kan høres i de stilistiske forskjellene mellom første akt og de to siste.[1]
Jenůfa er en gjennomkomponert opera og spesiell ved at librettoen er på prosaform. Musikkscenene, som går sømløst over i hverandre, er satt sammen av lukkede figurer med frie, men symmetrisk oppbygde partier bestående av korte melodiforløp. Både melodikk og harmonikk er med sine karakteristiske, overveiende mettede og mørke fargetoner dypt forankret i den nasjonale folkemusikken. Orkestersatsen understøtter intonasjonen i det tsjekkiske språket og drukner ikke sangstemmene selv ved ekspressive utbrudd. Språkmelodien tjener som en veiviser for å finne det riktige uttrykket i den tonedikteriske tolkning av situasjonen, men skal likevel ikke betraktes som et prinsipp som ligger til grunn for hele designet.
Personer
[rediger | rediger kilde]- Stařenka Buryjovka («gamle Burya») (alt)
- Števa Buryja, hennes barnebarn (tenor)
- Laca Klemeň, Števa Buryjas halvbror (tenor)
- Kostelnička Buryjovka (klokkerkone, gamle Buryas svigerdatter, enke (sopran)
- Jenůfa, dennes fosterdatter (sopran)
- Stárek, formann (bass)
- Rychtář, landsbyens dommer (bass)
- Rychtářka, hans kone (mezzosopran)
- Karolka, deres datter (mezzosopran)
- Pastorkyňa, gjeterjente (mezzosopran)
- Barena, tjenestejente i mølla (mezzosopran)
- Jano, gjetergutt (sopran)
- Tetka, gammel bondekone (alt)
- Innbyggere i landsbyen, bryllupsgjester og musikere, rekrutter, møllerdrenger, tjenere (kor)
- Drenger og tjenestepiker (ballett)
Oppsetninger i Norge
[rediger | rediger kilde]Den Norske Opera satte opp Jenůfa høstsesongen 2002, med premiere 30. november 2002. Regien var ved Stein Winge, Sebastian Lang-Lessing dirigerte og Toril Eriksen, Ivar Gilhuus, Kjell Magnus Sandve, Toril Carlsen, Hulda Bjørk Gardarsdottir, Markus Kvits, Roald Nygård, Tone Kruse, Rita Heigre, Charlotte Fongen og Den Norske Operas kor og orkester medvirket.[3]
Stein Winge hadde regien til noen suksessfylte oppsetninger i Tyskland rundt årtusenskiftet.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Gavin Plumley (2002–2005). Janáček: a brief biography Arkivert 30. juni 2012 hos Wayback Machine.. Hentet 6. mai 2013.
- ^ Štědroň, Miloš (2006). Jenůfa (Brno Janáček Opera Chorus and Orchestra, conductor František Jílek) (CD). Praha: Supraphon. s. 12. SU 3869-2.
- ^ Kjell Moe i KulturSpeilet, kulturkanalen Pluto
- ^ Jenufa - Mährische Abgründe
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Verkdata til Jenůfa på grunnlag av MGG med diskografi på Operone
- (no) Liste over aktuelle oppsetninger av Jenufa på Operabase (produksjoner, besetning, kalender)
- Peter Hagmann: Menschen, vom Leben gezeichnet. I Neue Zürcher Zeitung 25. juli 2001 (Salzburger Festspiele 2001)
- Marketa Maurova: Max Brod und der Weg von Janaceks 'Jenufa' in die Welt. Radio Praha vom 22. februar 2004
- Tim Page: In 'Jenufa,' Plenty of Wrongs Done Right. Washington Post, 7. mai 2007 (Washington Nat. Opera)
- Gavin Plumley: Její pastorkyňa
- JENUFA - INHALTSANGABE