Jean-Baptiste Pigalle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Jean-Baptiste Pigalle, maleri av Marie-Suzanne Roslin
Selvportrett

Jean-Baptiste Pigalle (født 26. januar 1714 i Paris; død 20. august 1785 i Paris)[1] var en fransk billedhugger. Han ble til en av sin samtids mest populære franske billedhuggere.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var syvende barn av en tømmermann. Han fikk i lære hos Robert Le Lorrain og deretter hos Jean-Baptiste Lemoyne. Han ble dessurten sterkt influert av billedhuggeren Edmé Bouchardon.

Billedhugger[rediger | rediger kilde]

Han vant ikke førsteprisen fra Académie royale de peinture et de sculpture, som ville ha gitt ham gratis studieopphold i Romas, men reiste dit i 1735 på egen bekostning, og der kopierte han antikke statuer.[2]

Jean-Baptiste Pigalle vendte i 1741 tilbake til Paris, og ble på grunnlag av sin Mercurestatue tatt opp den 4. november i Académie royale de peinture et de sculpture. I Paris bodde han i et hus bygd av hans far i 1715, i rue Meslay nr. 42, der han hadde sitt atelier, sammen med Christophe-Gabriel Allegrain.

Marmorutførelsen av Mercure tjente ham den 30. juli 1744 som morceau de réception.[3] Da kong Ludvig XV i 1746 bestilte en marmorutgave av statuen, ble dette for Pigalle hans første høyprestisjeoppdrag. Den franske kongen skjenket denne versjonen av Pigalles Merkur sammen met en Venus-statue som pendant til Fredrik II av Preussen. De ble utstilt i Sanssoucis slottspark. Senere er de blitt erstattet av kopier; originalene er i Bode-Museum i Berlin.[4]

I 1776 utførte Pigalle en statue Voltaire sittende naken på en trestubbe. Det var bestilt av Institut de France (lenge etter, i 1962, er den blitt innkjøpt av Louvre). Kong Fredrik II av Preussen bestilte seg en kopi av den, og utstilte den i vestibylen i Sanssouci.[5]

Av stor berømmelse er også hans gravmæler over Comte d'Harcourt (c. 1764) (i Notre Dame de Paris) og over marskalk Saxe, ferdigstilt i 1777 (Saint-Thomas lutherske kirke i Strasbourg); begge to gode eksempler på fransk 1700-talls-skulptur.

Han ble gravd på den lille kirkegården Cimetière du CalvaireMontmartre.

Det parisiske fornøyelsekvarteret Pigalle er indirekte oppkalt (via place Pigalle) etter ham.

Billedgalleri[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ernest Coyecque, « La maison mortuaire de Pigalle, rue La Rochefoucault, n° 12 », in Bulletin de la Société de l'histoire de Paris et de l'Ile-de-France, Imprimerie de Daupeley-Gouverneur, Nogent-le-Rotrou, Paris, 1914.
  • Jean-René Gaborit, Jean-Baptiste Pigalle : 1714-1785 - sculptures du Musée du Louvre, Réunion des musées nationaux, Paris, 1985, 103 p. ISBN 2-7118-2029-7.
  • Louis Réau, J.-B. Pigalle, P. Tisné, Paris, 1950, 187 p. et 52 planches.
  • Samuel-Elie Rocheblave, Jean-Baptiste Pigalle, E. Lévy, Paris, 1919 ?, 388 p. et 38 planches.
  • Jacques Soyer, Projet par Pigalle d'un monument à élever à Orléans en l'honneur de Jeanne d'Arc, 1761, P. Pigelet et fils, Orléans, 1908, 4 p.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Barton, Eleanor Dodge Barton: Pigalle, Jean Baptiste. I: William D. Halsey: Collier’s Encyclopedia. Bind 19, Macmillan Educational Corporation, New York 1976, s. 43.
  2. ^ Eva Hausdorf: Monumente der Aufklärung. Die Grab- und Denkmäler von Jean-Baptiste Pigalle (1714-1785) zwischen Konvention und Erneuerung, Berlin 2012, s. 23.
  3. ^ Hausdorf 2012, s. 24.
  4. ^ Hausdorf 2012, s. 24 f.
  5. ^ Preußische Allgemeine Zeitung 32/2010 av 14. august 2010

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Jean-Baptiste Pigalle – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons