Jacques Cazotte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jacques Cazotte
Født7. okt. 1719[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Dijon[5][6]
Død25. sep. 1792[7][1][8][9]Rediger på Wikidata (72 år)
Paris[10]
BeskjeftigelseFilosof, skribent, romanforfatter Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike

Jacques Cazotte (født 7. oktober 1719 i Dijon i Frankrike, død 25. september 1792 i Paris) var en fransk forfatter. Det blir sagt om ham at han kunne forutse den franske revolusjon.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han ble utdannet av jesuittene. Cazotte arbeidet så for det franske marineministerium, og i en alder av 27 år fikk han et offentlig embede på Martinique. [11] Der ble han en velhavende mann. Samtidig begynte han å skrive - mest for seg selv.

I 1757 vendte han tilbake til Dijon, avsluttet sin offentlige tjeneste og trakk seg tilbake til privatlivet.

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Det var ikke før han kom til Paris i 1760 at han begynte å prøve seg som forfatter for det alminnelige publikum. Cazotte begynte denne sin forfatterkarriere med Contes orientaux, en eventyrfortelling i den stil som ble på moret erter Antoine Gallands Tusen og en natt-tolkning. På 1740-tallet gikk han over til parodiske fortellinger og utga i 1742 Mille et une fadaises, contes à dormir debout.

Sitt egentlige rykte grunnla han med et prosaepos Ollivier (1762), og med Le diable amoureux (1772), som fikk innflytelse på de tyske senromantikerne. Han skrev dikt, fantastiscke historier og en rekke fantastiske orientalske eventyr, La patte du chat (Kattepoten, 1741) og humoresker som Mille et une fadaises, Contes a dormir debout (1742).

Med hjelp av den syriske prest Dom Denis Chavis oversatte han til fransk enkelte arabiske legender for eventyrantologien Le Cabinet des Fées (1788-1790).[12] I 1772 kom hans fantastiske novelle Der verliebte Teufel, som han fire år senere gjennomarbeidet og integrerte i et annet verk. Med dette grunnla Cazotte i Frankrike den nye litterære «fantastique», som langt senere skulle bidra med elementer til Science Fiction, Horror og Fantasy. Karakteristisk for hans nye fortellerstil er fantastiske og tidvis surreale hendelser som trenger inn i den reelleverden, og der det blir opp til leserens egen vurdering hva han skal anse som reelle eller som fortellerstemmens innbilning.

Cazotte sluttet seg i 1775 til de såkalte illuminatene.

Kort før sin død ble han tilhenger av den martinistisk mystisisme hos Martinez de Pasqually.[13] Den 10. august 1792 ble han arrestert som tilhenger av de monarkisk uinnstilte martinister og på grunn av oppdagelsen av enkelte av hans kontrarovlusjonære brev. I en svært kort rettssak ble Cazotte dømt til døden og giljotinert.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Prophetie de Cazotte
  • Ollivier, 1762.
  • Le Diable amoureux, 1772.
  • A Thousand and One Follies, and His Most Unlooked-for Lordship. Translated by Eric Sutton, with an introduction by Storm Jameson, 1927.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 96a4a5c69c10440f9d521b2911ab0d9b, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 4125, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6b88prv, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Bibliographie De La Littérature Française Du Dix-huitième Siècle[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118667599, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Vegetti Catalog of Fantastic Literature, Vegetti Catalog of Fantastic Literature NILF ID 10920[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id cazotte-jacques[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ The Arabian nights : A Companion. av Robert Irwin. London, Allen Lane, 1994, ISBN 0-7139-9105-4 (s. 260–5).
  12. ^ Ulrich Marzolph (utg.): The Arabian Nights in Transnational Perspective. Wayne State University Press, 2007, ISBN 978-0-8143-3287-0, s. 34.
  13. ^ Robert Irwin: The Arabian nights : A Companion. Allen Lane, London 1994, ISBN 0-7139-9105-4, s. 260–5.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]