Jón Árnason (1727)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jón Árnason
Født1727Rediger på Wikidata
Død1777Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseSkribent Rediger på Wikidata

Jón Árnason (født 1727, død 1777) var en islandsk sysselmann og juridisk forfatter. Han var rettshistoriker og en formuende og lærd mann.[1] Jón gikk ut fra Skálholts lærde skole i 1748 og studerte deretter jus ved Københavns Universitet. Han vendte tilbake til Island i 1754 for å overta embedet som sysselmann (fylkesmann) i Snæfellsnessýsla på Islands vestkyst.[2] Han ble sittende i dette embetet til sin død.

Jón minnes i dag særlig for at han i 1762 gav ut avhandlingen Historisk Indledning til den gamle og nye islandske Rettergang.[1] Avhandlingen ble til på oppfordring fra Otto Manderup, grev Rantzau, og er også tilegnet ham.[2] Boken kom senere også ut i en ny og forøket utgave. Boken er på 638 sider, og har et omfattende register. Den kom ut på et tidspunkt da det fantes svært lite juridisk litteratur som omtalte dansk-norsk (og islandsk) nasjonal lovgivning. I 1762 gjaldt Christian Vs Norske lov også på Island, og boken er i hovedsak en omtale av de prosessuelle bestemmelsene i Christian Vs Norske lov. Jón er i ettertid blitt meget sparsomt omtalt i nordisk rettshistorisk litteratur.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Jón Árnason: Historisk Indledning til den gamle og nye Islandske Rættergang, med Justisråd Kofoed Anchers Fortale «Om den Theoretiske Lovkyndigheds især vore gamle Loves Nødvendighed og Nytte», København 1762.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Jón A (1727)». Nordisk familjebok. Besøkt 26. april 2021. 
  2. ^ a b Society for the Diffusion of Useful Knowledge (1844). «Arnason, Jon». The Biographical Dictionary of the Society for the. 3, del 2. Longman, Brown, Green, and Longmans, Paternoster-Row. s. 535. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]