Ivar Afzelius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ivar Afzelius
J F Ivar Afzelius.jpg
Født 15. oktober 1848
Uppsala
Død 30. oktober 1921
Far Fredrik Georg Afzelius
Barn Ellen Tiselius
Parti Moderaterna
Nasjonalitet Sverige
Medlem av Svenska Akademien, Kungliga Vetenskapsakademien, Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien
Utmerkelser Serafimerordenen

Johan Fredrik Ivar Afzelius (født 15. oktober 1848 i Uppsala, død 30. oktober 1921) var en svensk jurist og politiker.

Afzelius hadde juridisk utdannelse og ble professor i prosess 1879. Deretter ble han justisminister i 1891. Etter sin periode som justisminister var han i en periode talman i första kammaren, tilsvarende Lagtingspresident. Afzelius tilhørte det moderate høyre i Sverige. For sin kunnskap i jus ble Afzelius æresdoktor ved Universitetet i Oslo.

Svenska Akademien[rediger | rediger kilde]

Afzelius ble innvalgt som medlem av Svenska Akademien 14. februar 1907 og tok sete på stol nummer 4 etter Claes Herman Rundgren den 15. februar 1908.[1]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Afzelius var innehaver av Serafimerorden, Nordstjerneordenen, Dannebrogordenen og St. Olavs Orden.[2][3][4] Han ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo ved 100-års-jubileet 6. september 1911.[5]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Ledamotsregister: Afzelius, Ivar». Svenska Akademien. Besøkt 16. august 2016. 
  2. ^ «Kungl. Serafimerorden.». Sveriges statskalender / 1915. Besøkt 16. august 2016. 
  3. ^ «Kungl Nordstjärneorden.». Sveriges rikskalender / 1909. Besøkt 16. august 2016. 
  4. ^ «Lagberedningen.». Sveriges rikskalender / 1909. Besøkt 16. august 2016. 
  5. ^ «Æresdoktorer utnevnt ved Universitetet i Oslo ved 100-års jubileet 6. september 1911». Universitetet i Oslo. Besøkt 16. august 2016. 


Forgjenger:
 Claes Herman Rundgren 
Svenska Akademien,
Stol nr 4

(1908-–1921)
Etterfølger:
 Tor Hedberg