Iskiler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Iskiler er et geologisk fenomen som kun oppstår i områder hvor det er permafrost. En iskile er en massiv kileformet iskjegle som stikker 2-6 m loddrett ned i bakken. Kilen kan være opp mot 200 m lang, men blir sjelden større enn 1-4 m bred. Iskilene dannes når jorden trekker seg sammen som følge av vinterens kulde. Vannet som kommer ned i sprekken presser jorden fra hverandre, og det oppstår en jordvoll. Når isen er tint, ser man etter mange år en tom sprekk som står igjen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ole G. Karlsen(red.), Terra Nostra, 1. opplag – 2008

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]