Innstegsstilling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Innsteg)
Hopp til: navigasjon, søk

Innstegsstilling (engelsk: tenure track) er i USA og noen få andre land et akademisk stillingsløp for å kvalifisere seg for fast ansettelse (i USA kalt tenure). Avlagt ph.d.-grad eller likeverdig kompetanse er nesten uten unntak en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for en «innstegsstilling». Ved amerikanske læresteder er forholdet mellom antall uteksaminerte doktorgradsstudenter og åpne tenure track-stillinger sagt å være i størrelsesorden 1/20.[trenger referanse]

«Innstegsstillinger» tilsvarer[trenger referanse] i grove trekk et «partnerløp» i en partnerstyrt privat bedrift, som for eksempel et advokatkontor, en investeringsbank eller en konsulentbedrift. Det er en forutsigbar måte å etablere en utsilingsprosess som både er etterrettelig og som gir kandidatene incentiver til å jobbe hardt og målrettet. Akkurat som for de nevnte praksisene vil omdømmet til den akademiske institusjonen – og dermed institusjonens fremtidige mulighetene til å rekruttere – avhenge av om utsilingsprosessen oppfattes som både rettferdig og opprettholder høye kvalitetsmål. Ved amerikanske læresteder varer tenure track typisk mellom seks og ti år.[1][2]

Innstegsstillinger er i Norge foreslått som en prøveordning for 300 tilsettingsforhold innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag, teknologi, medisin, og odontologi.[3] Forslag om å kopiere den amerikanske stillingsstrukturen har hver gang møtt betydelige innvendinger innen akademia og fra fagforeningene.[4][5][6][7][8][9] Dagens Næringsliv har gitt støtte til innføringen av tenure track i Norge både på leder- og kommentarplass.[10][11] Blant andre professor Kjetil Storesletten har over flere år argumentert offentlig for at tenure track er et helt nødvendig strukturelt grep for å heve kvaliteten på forskning i Norge.[1][12][13] Professor Curt Rice mener derimot at innstegsstillinger er «en unorsk ordning» som «kan skape mer midlertidighet, heller enn mindre» og skade likestillingen i akademia; han beskriver innstegsstillinger som «en ordning der man kan risikere å miste jobben etter seks til åtte års ansettelse».[5] Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe mener at «de aller fleste ikke er særlig positive» til en slik ordning ved UiO.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Kjetil Storesletten på kommentatorplass i Aftenposten 5. november 2010: «Amerikanske universiteter har et såkalt «tenure track»-system, der [de aller beste] nyutdannede PhD studente[ne] får midlertidige universitetsstillinger i seks–ti år. Etter dette skjer det en evaluering: Hvis personen har lykkes tilstrekkelig godt med forskningen, blir stillingen omgjort til fast. Ellers får man ett år på seg til å finne en annen stilling. Dette gir en forutsigbarhet til unge forskere. Systemet fungerer: Ingen europeiske land kan måle seg med USA når det gjelder å få frem unge talenter.»
  2. ^ Bård Harstad på kommentatorplass i Aftenposten 24. oktober 2013: «Vel så viktig er innstegsstillingene, eller "tenure track"-systemet som det heter internasjonalt. Dette er midlertidige stillinger med en varighet på seks-ni år. Halvveis blir ens forskning grundig vurdert, og mange får beskjed om å finne seg ny jobb. De som får fornyet kontrakt vil ved veis ende få fast stilling eller hjelp til å finne annen jobb.»
  3. ^ Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter 08.03.2013
  4. ^ Entusiasmen for innstegsstillinger er vekk, Uniforum
  5. ^ a b – Innstegsstillinger gagner ikke kvinner, Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning
  6. ^ a b Laber interesse for de nye innstegsstillingene, Uniforum
  7. ^ Et nytt steg inn i midlertidigheten, Uniforum
  8. ^ Rice vil ikke ha regjeringens talentstillinger for forskning, Khrono
  9. ^ Trenger Norge innstegsstillinger?, Khrono
  10. ^ Lederartikkel i Dagens Næringsliv tirsdag 12. mars 2013: «Regjeringen ser nå heldigvis ut til å ha lagt ideologi til side, og foreslår å opprette 300 nye forskerstillinger etter modell av det amerikanske «tenure track»-systemet. Det er bra. [...] Systemet vil ikke gjøre konkurransen om professorjobbene hverken større eller mindre. Men det vil gjøre kriteriene mindre tilfeldige, mer åpne og forutsigbare. Det vil alle tjene på.»
  11. ^ Eva Grinde i Dagens Næringsliv onsdag 15. januar 2014: «Hvordan? Ett konkret men kontroversielt tiltak vil være å innføre såkalte innstegsstillinger (tenure tracks). Det kan være et seks til ni års løp etter avlagt doktorgrad der kandidatene evalueres underveis og hives ut av systemet hvis de ikke leverer tilfredsstillende. Kravene er definerte og tydelige.»
  12. ^ Kjetil Storesletten på kommentatorplass i Aftenposten 24. april 2009: «Amerikanske universiteter har valgt det såkalte «tenure track»-systemet. En nyutdannet person med doktorgrad [kan søke en] midlertidig jobb som professor i seks år. Etter denne perioden er det enten opp eller ut: Har du gjort det tilstrekkelig bra, får du fast stilling. Hvis ikke, får du ett år på deg til å rydde pulten og finne en annen jobb. [] I Norge er et slikt tenure-system ulovlig. [] Hensikten med loven er å beskytte unge forskere. Effekten er dessverre den motsatte. [] Hva må gjøres? Det beste ville være å kopiere USAs vellykkede oppskrift med tenuresystem for å få sving på rekrutteringen. Regelen om maksimalt fire års midlertidig ansettelse er for kort tid til å teste nye talenter. [] For å kunne trekke til seg de beste hodene, må akademia kunne tilby forutsigbarhet: Du må være trygg på at dersom du gjør det bra i prøveperioden, får du fast jobb. Slik er det dessverre ikke idag.»
  13. ^ Kjetil Storesletten på kommentatorplass i Dagens Næringsliv 15. mars 2013: «Unge forskere trenger mer forutsigbarhet. Løsningen er å introdusere «innstegsstillinger»: Hvis du gjør det tilstrekkelig bra, får du fast jobb. I en slik stilling er man midlertidig ansatt i en viss periode, med løfte om at forskningen skal vurderes etter et gitt antall år. Hvis kvaliteten er tilstrekkelig høy, tar man steget inn i fast stilling. Hvis ikke, får man ett år på seg til å finne annet arbeid. Terskelen påvirkes altså ikke av om det skulle finnes andre mulige kandidater når personen skal vurderes. Innstegsstillinger er også bra for universitetene fordi det blir lettere å tiltrekke seg de beste. Slike stillinger har vært brukt i USA siden 1940, og universitet vi gjerne vil sammenligne oss med, følger etter.»

Kilder[rediger | rediger kilde]