Innkapslede dyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En padde utstilt på Booth Museum i Brighton

Innkapslede dyr er levende dyr (ofte padder) som visstnok har blitt funnet innkaplset i steinblokker, trær eller lignende. Det første tilfellet som kjennes til ble omtalt i Scientific American i 1890. Da skulle visstnok arbeidere i Varley & Everills kalksteinsbrudd ha delt opp en diger steinblokk. Mens dette arbeidet pågikk skal en frosk ha hoppet ut av en lomme i blokken. Frosken skal ha vært mindre enn vanlige frosker og helt hvit. Den hadde store, klare øyne, og var åpenbart blind. Frosken døde dagen etter, men ble tatt hånd om på det lokale museet og oppbevart i alkohol.

Senere, i 1943, ble en hendelse omtalt i The Unexplained, da en padde ble oppdaget i Algerie. Det fortaltes om en stor padde som satt inne i en lomme av blokken, ved siden av en firfisle på ca. 20 centimeter. Hulrommet de befant seg i var over 66 meter under jordoverflaten.

Det har også blitt funnet padder innkapslet i trær, hvorav et typisk tilfelle ble omtalt i Annual Register i 1791, da en fransk forsker hadde hogd ned et stort eiketre. De fant da en padde på størrelse med et hønseegg som hadde oppholdt seg i en uthulning cirka ti centimeter inn i treet, omtrent 40 centimeter over bakken. Det ble ikke funnet noen sprekker eller innganger til hulrommet.

Disse funnene førte i sin tid til flere eksperimenter hvor man lukket frosker og padder inn i hermetisk lukkede bokser, men uten gode resultater.

Teorier[rediger | rediger kilde]

En av de første som omtalte fenomenet var William fra Newburgh, som mente dette var djevelens verk. Dette var på 1100-tallet, og derfor i samsvar med datidens tenkemåte. Det ble senere, på 1700- og 1800-tallet (etter opplysningstiden) diskutert mer rasjonelle teorier.

  1. Et ekte fenomen, altså at froskene eller paddene på en eller annen måte har blitt fanget i en stein eller et tre i omdanning. Da et liv med lite bevegelse krever lite energi, hadde paddene et lavt kalori- og oksygenforbruk. Denne teorien møtte sterk motstand fra naturviteren Philip Gosse, som kalte det «overdreven godtroenhet».
  2. Froskene eller paddene lever hele livet innkapslet etter å ha blitt skapt av en uspesifisert fuktig substans. Denne vide og vage teorien fremkom av en fransk forsker på 1500-tallet.
  3. Fortellingene skyldes feiltolkninger. I 1910 ble fenomenet omtalt i spottende ordlag i Nature, hvor de mente en frosk eller padde hadde hoppet rundt i området rundt hendelsen, og at folk fort hadde trodd de kom innenfra en stein eller et tre.
  4. Etter å ha brukt et hulrom som bosted, har amfibiene vokst seg for store før de kom seg ut samme vei som de kom inn. En av paddene utstilt på Booth Museum i Brighton, England kan ha lidd denne skjebnen.
  5. De innrapporterte tilfellene er bare oppspinn. Bob Skinner, redaktør for en av de siste avhandlingene om fenomenet, mener det finnes bevis på at flere av de rapporterte tilfellene er bedrageri med det formål å lure penger fra interesserte forskere.

Kilder[rediger | rediger kilde]