Informasjonsfrihet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Informasjonsfrihet er en forlengelse av ytringsfriheten, og innebærer retten til å høre andres ytringer[1], eller å få innsyn i informasjon kilden frivillig gir fra seg.[2] Informasjonsfrihet, ytringsfrihet og retten til taushet henger sammen og vernes i Norge av grunnlovens §100.[3] Trykkefrihet inngår som en del av informasjonsfriheten.

Informasjonsfriheten er ofte begrenset av regler om taushetsplikt, og kan komme i konflikt med retten til et privatliv.[2]

I 2006 hadde nesten 70 land, deriblant Norge,[4] offentlighetslover som sikrer tilgang til offentlig informasjon. 19 av disse hadde lover som inkluderte private selskaper.[5]

I praksis brukes informasjonsfrihet ofte om rett til tilgang til internett og massemedier, og om retten til å ikke bli overvåket når en bruker slike medier. Sensur av internett, eller sperring av IP-adresser, anses av flere grupper som en begrensning av informasjonsfriheten.[6]

I september 2015 ble blant annet The Pirate Bay og en rekke andre nettsteder blokkert i Norge.[7][8]

Referanser[rediger | rediger kilde]