Indisium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Indisium (fra latin: indicare = «tegn, merke», jf. indikere)[1] er et juridisk begrep for at bestemte omstendigheter som er svakere enn et faktum, men som likevel kan føre til at en anklaget kan bli frikjent eller dømt. Indisium er en faktor (indikator) som sannsynliggjør et spesielt faktum, og til sammen kan flere indisier benyttes for å forsterke en påstand. Det kan også kalles for et sannsynlighetsbevis, men er ikke like sterkt som et rent bevis.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «indisium», Bokmålsordboka