Indisium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et indisium (fra latin: indicare = angi) er en juridisk betegnelse på en faktor (indikator) som sannsynliggjør et spesielt faktum.

Det er vanlig å sondre mellom indisier og bevis, men i realiteten er det ikke noe skarpt skille mellom disse to begrepene. Det som kjennetegner indisier er gjerne at de ikke i seg selv har nok styrke til å bevise et faktum i tilstrekkelig grad. Der det foreligger flere indisier sammen som alle trekker i samme retning, vil det imidlertid kunne være tilstrekkelig. I straffesaker tilsier de sterke kravene til bevisets styrke at rene indisier sjelden vil være nok; i praksis har man imidlertid sett eksempler på at domfellelser har skjedd uten at håndfaste bevis i tradisjonell forstand har blitt fremlagt.