Hopp til innhold

Ikke-flyktig minne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et ikke-flyktig minne er en type datamaskin-minne som beholder lagret informasjon selv etter at strømforsyningen er fjernet. De brukes ofte til sekundærminne. Til motsetning trenger flyktig minne konstant strøm for å beholde data (som ofte brukes til primærminne).

Ikke-flyktig minne refererer vanligvis til lagring i halvlederminne laget av integrerte kretser som lagrer data i flytende portminne-celler bestående av flytende-port metalloksid-felteffekttransistorer (MOSFET), inkludert fastminne som eksempelvis NAND-fastminne og halvlederminne (SSD).

Andre eksempler på ikke-flyktig minne inkluderer skrivebeskyttet minne (ROM), EPROM (slettbart programmerbart leseminne) og EEPROM (elektrisk slettbar programmerbar ROM), ferroelektrisk RAM, de fleste typer datalagre på datamaskiner (for eksempel disklagring, platelager, optiske plater, diskett og magnetbånd), og tidlige datalagringsmetoder som hullbånd og hullkort.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Patterson, David; Hennessy, John (1971). Computer Organization and Design: The Hardware/Software Interface. Elsevier. s. 23. ISBN 9780080502571.