Ice

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: ICE
Ice
Ice logo.svg
Offisielt navnICE Communication Norge as
Org.formAksjeselskap
Org.nummer991 715 290, 912 672 808
BransjeTele­kom­mmnikasjons­bransjen, mobilbransjen
Etablert2003
MorselskapIce group
HovedkontorOslo
LandNorge
Produkt(er)Bredbånd, Maskin-til-maskin-kommunikasjon
Styreleder Ingvild Ragna MyhreRediger på Wikidata
Antall ansatte220
Nettstedhttps://www.ice.no

ice er en norsk leverandør innen telekommunikasjon og er landets tredje største i sin bransje. Hovedkontoret ligger på Nydalen i Oslo.

Selskapet bygger ut Norges tredje mobilnett og har i september 2020 en befolkningsdekning på 91 % i eget nett og har ambisjoner om å nå en befolkningsdekning på 95 % de neste årene. Ved utgangen av andre kvartal 2020 hadde de 2470 basestasjoner, og i løpet av 2020 regner de regner med å investere rundt 750 millioner i nettet og bygge omtrent 1000 nye basestasjoner.[1]

Ice har per 2020 en avtale om gjesting med Telia som sikrer full dekning i områder hvor Ice sitt eget nett ikke er fullt utbygd.[2][3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Nordisk Mobiltelefon Norge AS åpnet sitt mobilnett 20. juni 2003 og ble grunnlagt av svensken Arnfinn Röste som tidligere jobbet med markedsføring for Ericsson.[4] Nettverket ble markedsført under merkevarenavnet ice.net og var utelukkende beregnet for bredbånds-datatjenester. I februar 2009 gikk selskapet konkurs, og det amerikanske selskapet Access Industries gikk inn som nytt eierselskap. I september 2009 skiftet selskapet navn til Ice Norge AS.

Tele2/Mobile Norway mistet i 2015 sine frekvenslisenser for mobiltelefoni til ICE Norge og som et resultat av dette fikk ICE mulighet til å kjøpe et større antall basestasjoner fra Mobile Norway,[5] som siden da har levert mobiltelefoni for privat- og bedriftsmarkedet. Selskapet har nå altså konsesjon til å bygge ut Norges tredje mobilnett.[6]

Regjeringen ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttalte i 2015 at den anser en tredje tilbyder av mobilnettverk som viktig for konkurransesituasjonen i markedet.[7] Det blir derfor lagt opp til av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet at det kan benyttes frekvenstak som et markedsregulerende tiltak i påfølgende frekvensauksjoner for å stimulere konkurransen i markedet.

I februar 2017 innførte selskapet «Data Rollover», hvor ubrukt data blir overført til neste måned. Andre selskapet tok i bruk samme tjeneste noe senere.[8] Ice har også innført «Rollover Deling».[9].

I juli 2017 ble det kunngjort at ice kjøper opp kundemassen til konkurrenten Hello Mobil for 75 millioner kroner + bonuspakke. Kundemassen til Hello er på 53 000 kunder ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.[10]

4. desember 2017 flyttet ice til nye lokaler i Nydalen.[11] Selskapet skiftet samtidig merkevarenavn fra ice.net til Ice [12].

5. februar 2019 ble ice Norges første mobiloperatør til å lansere Data Frihet til både bedrifts- og privatmarkedet.[13]

1. november 2019 ble firmanavnet endret til ICE Communcation Norge as.

Teknisk[rediger | rediger kilde]

8. juni 2004 tok selskapet over radiofrekvensene på 450 MHz [14] som tidligere var i bruk for NMT (1G), disse ble benyttet med CDMA2000 (3G) teknologi.

I oktober 2015 ble hele nettet oppgradert til et moderne 4G-nett for mobilt bredbånd, som dekker mer enn 75 prosent av Norges landareal, i tillegg til 10 km langs kystlinjen.[6] Nettverket er bygget med infrastruktur fra den finske produsenten Nokia [15]. Sommeren 2016 ble alle mobiltelefonikundene migrert over til selskapets eget kjernenett.

Ice benytter seg av frekvensbåndene 450, 800, 900, 1800 og 2100 MHz. Selskapet sikret seg en betydelig andel i de tre sistnevnte frekvensbåndene etter frekvensauksjonen i 2013 gjennom stråselskapet Telco Data på vegne av Ice sine eiere.[16]

November 2018 hadde Ice 1840 basestasjoner, og har planlagt utbygging av 2000 nye de neste årene [3].

Desember 2018 startet de et pionerprosjekt sammen med NRK for å sende TV-kanaler i full HD [17] noe som bruker LTE-B for kringkasting over mobilnettverk.

Virksomhet[rediger | rediger kilde]

Mobiltelefoni[rediger | rediger kilde]

Salget av mobiltelefonabonnementer, både privat og bedrift, startet 15. juni 2015, som følge av at Network Norway ble en del av Ice. Ifølge tallene til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, hadde Ice en kundemasse på 199 000 i 2016 [18] som siden har økt til 500 000 i 2018 [19]. Per september 2020 er kundemassen 598 000.[1]

Nettbutikk[rediger | rediger kilde]

I april 2016 startet ice nettbutikk for salg av mobiltelefoner med abonnement.

Mobilt bredbånd[rediger | rediger kilde]

Mobilt bredbånd har vært i tjenesteporteføljen siden oppstarten i 2003. Per september 2020 er kundemassen på mobilt bredbånd 84 000.[1]

M2M[rediger | rediger kilde]

Maskin til maskin-kommunikasjon kan brukes for eksempel til betalingsterminaler og sporing av kjøretøy.

Sentralbord[rediger | rediger kilde]

Selskapet har utviklet et digitalt sentralbord for sine bedriftskunder.

SmartKom[rediger | rediger kilde]

SmartKom-filial på Økern

Sensommeren 2016 opprettet ice SmartKom AS, som skal levere kommunikasjonsløsninger innenfor telekom og IT til små og mellomstore bedrifter. SmartKom AS er eid 50/50 av Ice Communication Norge AS og Smartkom Holding AS.[20][21]

Eiere[rediger | rediger kilde]

Selskapet ble i begynnelsen av 2009 kjøpt av det amerikanske selskapet Access Industries (da kjent som AINMT Holdings AB), da Nordisk Mobiltelefon Norge AS gikk konkurs.[22] Foruten virksomheter innen råvareindustrien og eiendom, eier AINMT blant annet Warner Music Group. I August 2017 skiftet morselskapet navn til ice group.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Mobilselskapet Ice resultat andre kvartal 2020». e24.no. Besøkt 8. september 2020. 
  2. ^ «Dekning - ice». www.ice.no. Besøkt 7. februar 2019. 
  3. ^ a b Lorentzen, Marius. «Ice vil på børs og hente tre milliarder: Slik vil selskapet kapre en av fem norske mobilkunder». E24. Besøkt 7. februar 2019. 
  4. ^ arnfinnroste.se Arkivert 2. oktober 2011 hos Wayback Machine. Arkivert 2011-10-02 hos Wayback Machine
  5. ^ «ice.net inngår avtale med TeliaSonera - ice». www.ice.no. Besøkt 24. februar 2019. 
  6. ^ a b «Det nye tredje nettet». Besøkt 20. september 2016. 
  7. ^ moderniseringsdepartementet, Kommunal-og (15. april 2016). «Meld. St. 27 (2015–2016)». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 8. februar 2019. 
  8. ^ «Nå kan du spare opp ubrukt data – men ikke så mye du vil». DinSide.no (norsk). 6. februar 2017. Besøkt 19. desember 2017. 
  9. ^ «Nå kan Ice-kunder dele rollover-data med hvem de vil». Tek.no (norsk). Besøkt 19. desember 2017. 
  10. ^ «Mobilgründer selger alle kundene til konkurrenten». www.dn.no (norsk). Besøkt 22. august 2017. 
  11. ^ Nyheter, Estate (9. januar 2017). «Fikk leiekontrakt med Ice». Estate Nyheter. Besøkt 22. august 2017. 
  12. ^ Oftebro, Ida (29. desember 2017). «Ice skifter navn». Insidetelecom.no (norsk). Besøkt 8. februar 2019. 
  13. ^ Jansen, Vegar; Johansen, Ole Henrik (5. februar 2019). «Ice åpner dataslusene». Tek.no (norsk). Besøkt 7. februar 2019. 
  14. ^ «Auksjon #4 (453-457.5 / 463-467.5 MHz)». Nkom.no (norsk). Besøkt 8. februar 2019. 
  15. ^ Kervarec, Varog (7. juni 2018). «Ice inngår avtale med Nokia». Insidetelecom.no (norsk). Besøkt 7. februar 2019. 
  16. ^ «Total regning: 1.784.702.000 kroner». Besøkt 20. september 2016. 
  17. ^ Lekanger, Kurt (31. januar 2019). «NRK sender TV over mobilnettet». Digi.no (norsk). Besøkt 7. februar 2019. 
  18. ^ Torstein Olsen (22. mai 2017). «Det norske ekommarkedet 2016». NKOM. 
  19. ^ «Høring av overordnede rammer for tildeling av 700 MHz- og 2,1 GHz-båndene». NKOM. 6. juli 2018. Besøkt 29. november 2018. 
  20. ^ Lorentzen, Marius. «Mobilutfordreren Ice på kundejakt: Beklager sommerens trøbbel». Besøkt 21. september 2016. 
  21. ^ «Om ice.net - ice.net». www.ice.no. Besøkt 21. september 2016. 
  22. ^ «Ice.net konkurs». Besøkt 20. september 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]