International Cometary Explorer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
ISEE 3

International Cometary Explorer (ICE), opprinnelig kjent som International Sun/Earth Explorer 3 (ISEE-3) var en romsonde som ble skutt opp 12. august 1978. Den var en del av det internasjonale samarbeidsprogrammet ISEE (International Sun-Earth Explorer) mellom NASA og Den europeiske romforskningsorganisasjon/ESA, som hadde til oppgave å studere interaksjonene mellom solvindene og jordens magnetfelt. Programmet benyttet seg av tre romskip, et moderskip (ISEE 1), et datterskip (ISEE 2) og et heliosentrisk romskip (ISEE 3, senere omdøpt ICE).

Den var den første sonden som ble plassert i en halobane ved Lagrange-punktet L1. Den ble senere sendt mot kometen 21P/Giacobini–Zinner, og ble den første sonden til å passere gjennom en komets hale i en avstand av rundt 7800 km.[1] Sonden undersøkte grensene til jordens ytterste magnetosfære og solvindenes struktur rundt denne, mekanismene rundt jordens plasmaskjold, kosmisk stråling og solstormene i den interplanetariske regionen nær 1 AU, og var aktiv frem til mai 1997.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stelzried, C1.; Efron, L.; Ellis, J. (juli–september 1986). «Halley Comet Missions» (PDF). NASA. s. 241–242. 
romfartstubbDenne romfartrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.