I sin ungdom

«I sin ungdom» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Alf Prøysen samlet den inn til sin visespalte i «Magasinet for alle» årgang 1954-1955, og den er også tatt med i «De gamle visene med Alf Prøysen», utgitt på Forlaget For Alle i 1972.

Teksten

1.Amanda var sorthåret så deilig og så rød,
en løytnant kjekk hun elsket på bare liv og død, i sin ungdom.

2.Amanda gikk i skogen sin løytnant møtte hun,
der de plukket blomster som man dem plukker kun i sin ungdom.

3.Men løytnanten ble plukket av kreditorer rett
han giftet seg til penger som løytnanter gjør det i sin ungdom.

4.Blameret gikk Amanda og satte seg på strand
hun sagde: Fy for allting hvor får jeg nu en mann i min ungdom.

5.Amanda averterte straks ut i en avis,
sitt hjerterom til leie til ekstra billig pris til en ungdom.

6.Og tenk der kom en skredder Amanda hun slo til,
han har gebiss og måne og hadde været vill i sin ungdom.

7.Og ville blomster trives de trives sammen best
thi begge har de blomstret og lever på en rest fra sin ungdom.