I barndommens dage

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«I barndommens dage» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Alf Prøysen samlet den inn til visespalten sin i «Magasinet for alle» årgang 1954-1955, og den er også tatt med i samlingen «De gamle visene med Alf Prøysen», utgitt på Forlaget For Alle i 1972. Også Eli Støre Erichsen har den med i «Oldemors visebok» fra 1976, under tittelen «En eldgammel sang». Hun forteller at i hennes familie ble den benyttet som godnattsang.

Teksten[rediger | rediger kilde]

1.I barndommens dage så glade vi går
med roser på blomstrende kinn.
Da ser vi ei engelen som smilende står
og titter i hjertet oss inn.

2.Da visste vi ei hva vi eiede da
nu vet vi først hva den er verdt,
det var en så deilig bedårende sang
som aldri vi høre skal mer.

3.I barndommens dage var alt som et hav
med roser av pureste gull.
Da visste vi ei at det fantes en grav
et hjem mellom stener og muld.

4.Hver sorg som vi hadde var drepende stor
enskjønt den var liten mot dem
som senere trykket oss ned i mot jord
langt borte fra barndommens hjem.

5.I barndommens dage vi ønsket så titt
å gid jeg var voksen og stor,
gid skole og lekser og tvang var forbi
og selv jeg var far eller mor.

6.Men nu som jeg voksen blant sorgene går
og skuer så tankefullt frem.
Jeg ønsker mens tårer i øyet meg står
o gid jeg var barn igjen.