I Aurdal i Valdres

«I Aurdal i Valdres» eller «En pikes sorgfulle vandring» som mange kaller denne, er en skillingsvise laget av Marie Kristiansen fra Aurdal i Valdres, eller «Valdres-Maria» som hun og ble kalt. Hun har laget flere skillingsviser med utspring i sitt eget tragiske liv, som blant annet sangen «Farvel, min venn». Visa er innspilt på platen Frem fra Glemselen kap. 4 med Rita Engebretsen. Alf Prøysen oppgir i samlingen De gamle visene med Alf Prøysen, utgitt på Forlaget For Alle i 1972, at melodien til denne skal være «Boerkrigen».

Teksten

1. I Aurdal i Valdres der kom jeg til verden og lykkelig var jeg til jeg kom på ferden,
   da ble det kun sorg og bekymring for meg, og snart jeg befant meg på villfaren vei.
2. Kun ni år jeg var da jeg ut måtte drage og søke mitt brød og et husly oppdage,
   de viste meg fra seg på mangen et sted, og hadde de visst hva jeg sørget og led.
3. Jeg kom kun til verden for fattig at blive, det vil jeg for alle på jorden nedskrive,
   og ondt har vi hatt det fra vi var små for ute på veiene måtte vi gå.
4. Min moder hun var av de bedre mennes piker, og vakker hun var og hun er holdt stor smiger,
   men falskhet på jorden som slangen seg snor, thi hun ble bedragen i elskovens flor.
5. I verden jeg vandrer nu alltid så ene jeg har en sykdom så jeg ei kan tjene,
   og derfor jeg vandrer og søker mitt brød og det må jeg gjøre til jeg segner død.
6. Blant Gudebrandsdalsklipper jeg har nu mitt hjemsted, hvor høyderne ut over dalen seg hvelver,
   og elven seg skummer og fossene går, og her har jeg vært på det femtende år.
7. Jeg går her i verden til ingen manns nytte, men vandrer omkring i fra gårder til hytte
   thi den som i verden uskyldig han går han kaster bort sorgen og kronen han får.
8. Jeg haver omvandret i bygder og byer, men jeg var beskyttet av Han som oss styrer,
   og Han har meg fulgt båd på sjø og på land og følge Han vil til jeg havner hos Han.
9. Jeg har nok prøver på sjøen at være og der var der venner som jeg holdt så kjære,
   og aldrigen glemmer jeg livet om bord før jeg i min kiste nedsenkes i jord.
10. Mitt navn vil jeg skrive, Marie jeg heter og snart har jeg været på alle Norges steder,
    men alltid omvandret i uro og sorg, men jeg skal få hvile i himmelens borg.

Kilder

• Viser på vandring, av Per Johan Skjærstad, Aschehoug 1978