I (kana)
I (kana) | |||||
---|---|---|---|---|---|
| |||||
Translitterasjon | i | ||||
Hiragana man'yōgana | 以 | ||||
Katakana man'yōgana | 伊 | ||||
Unicode | U+3044, U+30A4 |
い i hiragana og イ i katakana er et av tegnene i japansk kana som hver representerer en mora. Tegnet blir romanisert som i. Uttalen (hør ) av い/イ ligger veldig nær den norske i, selv om den kan oppfattes litt kortere.
Tegnet befinner seg på andreplass, nest lengst til venstre i tabellen for systematisering av tegn, gojūon.
Herkomst[rediger | rediger kilde]
い og イ stammer begge fra kanji-tegnet 以. Her har い kommet fra dets venstre del, mens イ kom fra høyre del. 以 kom fra Kina via det såkalte man'yōgana (万葉仮名), forløperen til hiragana og katakana.
Varianter[rediger | rediger kilde]
Det finnes også mindre versjoner av i på kana, ぃ og ィ, som blir brukt for å danne fremmede lyder i det japanske sprog. Disse gir et hint av i, som oftest efter en annen bokstav, som for eksempel フィ (fi). Med dette forandrer man den avsluttende vokalen av フ (fu) til fi, og kan dermed enkelt forme ord som フィリピン (Firipin → Filippinene) som ellers ville vært umulig med kun store tegn.
Strøkenes rekkefølge[rediger | rediger kilde]
Hiragana い blir skrevet med to strøk:
- Et vertikalt, bueaktig strøk fra topp til bunn, derefter en kort fane mot høyre.
- En parallell linje til høyre for det første strøket, noe kortere.
Katakana イ blir også skrevet med to strøk:
- Et diagonalt, buelignende strøk fra høyre-topp mot venstre-bunn.
- En vertikal linje fra midten av første strøk ned mot bunnen.