Høna og egget
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Høna og egget betegner et filosofisk dilemma. Spørsmålet er vanligvis formulert som «Hva kom først, høna eller egget?» Problemet er at ingen av de to logisk kan ha oppstått uten den andre; som kjent klekkes kyllinger fra egg og egg legges av høner. (Det inngår i spørsmålsstillingen at det handler om hønseegg, dinosaurer har for eksempel lagt egg millioner av år før den første kyllingen eksisterte.)
Som idiom betegner begrepet et spørsmål som tilsynelatende ikke kan besvares om hva som utløser en kausalkjede. Fra et matematisk synspunkt oppstår problemet med høna og egget når relasjoner ikke kan sorteres topologisk.
I vitenskapelig sammenheng har spørsmålet et meget enkelt svar, nemlig egget![1] Evolusjonsteorien slår fast at to individer som var meget nært beslektet med hønen, men ikke defineres som høne resulterte i et avkom, altså et egg. Dette avkommet hadde en bitteliten mutasjon som var stor nok til at zologien definerer dette som en ny art som altså var nært nok beslektet med dagens høne at det defineres som den første hønen. Og dette avkommet kom altså til verden i form av ett egg.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Silas Mortensen (2009) Egget kom først. Videnskab.dk, gjengitt i Forskning.no, 30. april 2009. Besøkt 2021-08-30