Hyldest til Trømborg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Hyldest til Trømborg», også kjent som «Trømborg-sangen» er en sang viet Trømborg, dens natur og dens innbyggere. Sangen ble skrevet i 1930 av rallardikteren Antonio Bahms, som var bosatt i bygden av Oslo kommune i 1930-årene. Opprinnelig hadde sangen fem vers, men i ettertid er det tre av dem man har konsentrert seg om. Melodien ble skrevet av Kristian Wendelsborg sammen med kordirigent Anders Løken.

Tekst[rediger | rediger kilde]

1.
Herlige bygd som du rotfestet står
stolt gjennom seklernes jag.
Sagnrike minner fra fortidens år
ser vi i Trømborg i dag.
Gårdene blinker i jorddyrket prakt
jorden er smuldret av plogjernets makt
slekt etter slekt står om hjembygden vakt.
Hild deg du herlige bygd.

2.
Herlige slekt, som du stavnbundet står
med unge og gamle på rad.
Blant ungbjerkens stammer i gryende vår
du hyldes i hjembygdens kvad.
Unggutten synes dog ikke vår saft
om han i Gud amors lenker blir lagt.
Lutret i kjærlighet rubinrød prakt
og ungpikens dårende smil.

3.
Herlige hjem hvor din vugge har stått
om stuen var gammel og grå
vil du ei bytte med kneisende slott
der hvor du lekte blant små.
Aldri forglemmes en gråhåret mor
fredfullt hun sover i kirkegårdsjord
minnet for evig i hjertet nu bor.
Hild deg du herlige hjem.

4.
Herlige kilde, som sprudlende fram
Guds moders hellige trøst.
Du minnes med takk i de tuseners hjem
med lovsang fra dypfølte bryst.
Minnene hvisket i legende vind.
Tårene ble tørret på smertende kinn.
Fulgte en sjel helt til himmelen.

5.
Herligste minne på jord.
Herlige kirkehvelv høyreist du står
hist på vår bakkekams topp,
festet til hjertet fra barndommens år
med spiret mot himmelen opp.
Klokkene klinger mot høstvindens sus
kaller deg kjærlig til sjeltrøstens hus
salmesangs toner og orgelets brus.
Vakreste toner på jord.