Hyfe
Hyfer er tynne trådlignende strukturer bestående av en eller flere celler. Fordi de minner om tråder, og er vanlig hos sopp, kalles de også celletråder, og sopptråder. Hos de fleste sopper danner hyfene sammenflettede strenger i et forgrenet nettverk, kalt mycel. Strålebakterier (Actinobacteria) er den eneste kjente livsformen utenfor soppriket som har hyfer.[1]
Stoffomsetning[rediger | rediger kilde]
Mycelet vokser og trenger inn i nærliggende materiale, og sørger for at stoffer fordøyes og gjøres tilgjengelig som næringsstoffer før de føres inn i organismen.[1]
Soppen kan få disse næringsstoffene fra en vertsplante ved at den lever i et symbiotisk forhold til verten. Dette symbiotiske forholdet kalles mykorrhiza eller sopprot. Nedbrytersopper bryter ned et dødt eller døende materiale og slike sopper kalles sapotrofe. Snyltesopper er parasitter som skader og dreper den levende verten de vokser på.[1]
Fordi hyfenes cellevegger lett gjennomtrengelige for vann, er de svært sårbare for å tørkes ut. De trives derfor bare i fuktige miljøer.[1]
Oppbygning[rediger | rediger kilde]
Det vi i dagligtale kaller sopp, fruktlegemene hos stilksporesopper og sekksporesopper, er vanligvis en liten del av den egentlige soppen, og er dannet av tett sammenvevde hyfer.[1] Ikke alle algesopper danner hyfer, men hos dem som gjør det mangler skillevegger mellom dem.[2][n 1] Dette er et viktig karaktertrekk ved denne gruppen sopper som skiller dem fra de to tidligere nevnte gruppene.[2]
Noter[rediger | rediger kilde]
- ^ I fagterminologi kalles disse skilleveggene for septa i flertall og septum i entall.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e Ryvarden, Leif; Høiland, Klaus. «Hyfer». Store norske leksikon på snl.no. Besøkt 2. juli 2024.
- ^ a b Lange, Lene. «Chytridiomycetes». Den Store Danske på lex.dk. Besøkt 2. juli 2024.
