Hwasong-15

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hwasong-15
Hwasong-15 con transporte.svg
Hwasong-15 på utskytningskjøretøy
Type:ICBM
Framdrift:To rakettdysemotor
Plattform:9 akslede TEL hjulkjøretøy
Makshastighet:13 000 km[1]
I bruk siden:Første vellykkede test 28. november 2017
Stater:Nord-Korea
Illustrasjon av Hwasong-15
Oppskyningsbaner for Hwasong-14 og Hwasong-15

Hwasong-15 (Chosŏn'gŭl: 화성 15 ; hancha: 火星 15, som betyr 15. mars) er et interkontinentalt ballistisk missil utviklet av Nord-Korea. Det hadde sin jomfruflygning den 28. november 2017,[2] rundt kl. 3 lokal tid.

Det er den første ballistiske raketten utviklet av Nord-Korea som teoretisk sett er i stand til å nå hele USAs fastland (inkludert Washington DC ),[3] selv om noen eksperter sier missilet bare kan skyte opp et lettvektet stridshode. Det er vanskelig å bestemme nøyaktig nyttelasten i designet omkring kranshodet på missilets topp, ved å betrakte det som et rommelig stridshode med forskjellige lastealternativer. Eksplosiver vil dessuten ha forskjellige massetettheter, for eksempel kan metallbaserte sprengstoff veie flere ganger mer enn organiske sprengstoff med samme volum. Men bekymrede forskere i organisasjonen «Union of Concerned Scientists», som det bør bemerkes, har verken sett eller fysisk undersøkt missilet,[4] konkluderte med at missilet utstyrt med en normal nyttelast sannsynligvis ville ha redusert rekkevidde. Det var den første lanseringen etter en 10-ukers pause.[5]

Nord-Korea hevdet raketten nådde en høyde på 4 475 km og reiste 950 km ned mot jordoverflaten med en flytid på 53 minutter.[6] Basert på sin bane og avstand, ville raketten ha en rekkevidde på mer enn 13 000 km (8 100 miles) - mer enn nok til å nå Washington DC og resten av USA, om enn med redusert nyttelast ifølge «Union of Concerned Scientists». I tillegg ville det dekker alle verdens kontinenter, unntatt Sør-Amerika og Antarktis.

Missilets returstridshode lykkes imidlertid ikke med å komme tilbake til jordens atmosfære, ettersom den japanske forsvarsministeren Itsunori Onodera hevdet missilet brøt sammen i minst tre stykker før det krasjet i havet i Japans økonomiske ekskluderingssone.[7]

Design[rediger | rediger kilde]

Ifølge analytikere[8] har missilvåpenet et «gimbaled» motorsystem med to sammenkoblede rakettdysemotorer, i motsetning til Hwasong-14, som har en rakettdysemotor og fire styrerakettmotorer. Rakettdysemotoren med en «gimbaled» funksjon kan stabilisere rakettbanen under oppskytningen ved å skyve jetstrømmen i forhold til vektforskyvninger som oppsto i den meget turbulente oppskytningen gjennom atmosfæren.[9] Dens førstetrinns boosterdesign er påfallende likt Titan II-raketten.[10]

Det nordkoreanske avfyringsplattformkjøretøyet (TEL) med 9 aksler er større sammenlignet med 8-akslet TEL for Hwasong-14.[11][12][13]

referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]