Hors de combat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Hors de combat, bokstavelig utenfor striden, er et juridisk begrep i internasjonal humanitærrett for stridende som er i en situasjon som gjør dem ute av stand til å delta i striden. Eksempler er flybesetninger og jagerpiloter som skyter seg ut i fallskjerm, samt syke, sårede, internerte og andre soldater som ikke har mulighet til å delta i striden. Stridende som er hors de combat er beskyttet av krigens regler og kan få status som krigsfanger. Ifølge Genèvekonvensjonene av 1949 skal illegale kombattanter som er hors de combat også behandles humant, men i motsetning til legale kombattanter kan de dømmes og straffes, herunder henrettes. I 1. protokoll til Genèvekonvensjonene heter det at en person er hors de combat hvis han er i motstanderens vold (in the power of an adverse Party), gir uttrykk for å ville overgi seg (clearly expresses an intention to surrender) eller er bevisstløst eller på annen måte hemmet av skade eller sykdom og ute av stand til å forsvare seg (has been rendered unconscious or is otherwise incapacitated by wounds or sickness, and therefore is incapable of defending himself). I tillegg er det et krav at soldaten avstår fra enhver fiendtlig handling og ikke prøver å unnslippe eller motsette seg å bli tatt til fange (he abstains from any hostile act and does not attempt to escape).[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]