Herero
Herero | |||
---|---|---|---|
Otjiherero | |||
Brukt i | ![]() ![]() | ||
Region | Kunene, Omaheke og Otjozundjupa i Namibia, Ghanzi i Botswana | ||
Antall brukere | 237 000[1] | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Nigerkongo Atlantisk Benuekongo Bantoid Sørbantoid Bantuspråk Sentralt Sone R.30 Herero | ||
Skriftsystem | Det latinske alfabetet | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-1 | hz | ||
ISO 639-2 | her | ||
ISO 639-3 | her | ||
![]() |
Herero er et bantuspråk (i nigerkongo-familien) som snakkes i av omkring 237 000 hereroer i Namibia og Botswana. Området herero snakkes i kalles for Hereroland; dette består av regionene Kunene, Omaheke og Otjozundjupa i Namibia og Ghanzi i Botswana. Det er også en del hererotalende i Namibias hovedstad Windhoek.
Språket har vært skriftspråk (skrevet med det latinske alfabetet) siden slutten av 1800-tallet, da misjonæren Gottlieb Viehe (1839–1901) oversatte Bibelen til herero. Presten Peter Heinrich Brincker (1836–1904) oversatte også flere teologiske skrifter og sanger til herero.
Det undervises i herero i namibiske skoler, både som morsmål og andrespråk, og skal også inkluderes som fag ved Universitetet i Namibia. Herero er også ett av seks minoritetsspråk som brukes i den statlige namibiske radiokanalen Namibian Broadcasting Corporation.
Relaterte artikler[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Herero hos Ethnologue